NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg uttrykte optimisme om at Sverige slutter seg til den vestlige militæralliansen, ettersom USA presser Tyrkia til å oppheve vetoretten i forkant av alliansens uformelle utenriksministermøte onsdag (31. mai).
Det uformelle møtet med NATOs utenriksministre i Oslo, Norge, er det andre i sitt slag etter at Tyskland tok initiativet til formatet i Berlin i fjor.
Imidlertid vil delegasjoner oppføre seg som om det var et møte. «formell», fortalte flere NATO-diplomater til EURACTIV. Denne gangen blir imidlertid møtet annerledes: det blir ingen snakkis, ingen talerliste eller runde bord.
Sveriges tiltredelse
Mye av fokuset vil være på Tyrkias posisjon angående Sveriges medlemskap, spesielt i lys av gjenvalget av Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan.
Alle NATO-diplomater og hovedsteder ventet på å få vite resultatet av det tyrkiske valget, som vil påvirke skjebnen til Sveriges medlemskap i Alliansen, og Ankara forsinket godkjenningen av det svenske kandidaturet for å presse Stockholm til å implementere anti-strengere anti-sikkerhet. antiterrorlover: en arbeidshest for Mr. Erdoğan.
Før møtet sa USAs utenriksminister Antony Blinken at den svenske regjeringen allerede hadde svart på tyrkiske bekymringer.
Selv om den tyrkiske utenriksministeren Mevlüt Çavuşoğlu er i Ankara av interne årsaker, sa Stoltenberg at NATO «Jeg jobbet også med denne saken med sikte på å ta en beslutning på toppmøtet i Vilnius,» planlagt til 11. og 12. juli.
«Jeg er i tett og konstant kontakt med tyrkiske myndigheter for å sikre at Sverige blir et fullverdig medlem så snart som mulig.» sa Mr. Stoltenberg.
«Det er ingen garantier, men det er fullt mulig å finne en løsning og la Sverige bestemme seg for fullt medlemskap innen den tid,» la han til. Stoltenberg snakket med pressen i Oslo, på tampen av møtet, for å forberede toppmøtet i Vilnius.
Bevegelsen blir også fulgt av andre allierte over den euro-atlantiske sonen, sa NATO-diplomater til EURACTIV, og la til at målet var å ønske Sverige velkommen som et fullverdig medlem i tide til Vilnius-toppmøtet i juli.
Ukraina, en annen viktig sak
Det er planlagt en tre timer lang arbeidsøkt torsdag (1. juni) som først og fremst vil fokusere på NATOs støtte til Ukraina og landets fremtidige forhold til Alliansen.
Som en tidligere rapport fra EURACTIV, ser medlemmene av NATO for seg formatet på forholdet til Kiev, men også bistandspakken for landene som er herjet av krigen og for å overvåke en soutien politique à sa-søknad om medlemskap.
Imidlertid er et konkret tiltredelsesveikart fortsatt et mer fjernt perspektiv.
Kosovo-uroligheter
Selv om saken ikke offisielt er på møtets agenda, vil ministre sannsynligvis diskutere spenninger i Kosovo, forstår EURACTIV.
NATO har bestemt seg for å styrke sin tilstedeværelse med 700 ekstra vestlige Balkan Reserve Task Force-tropper utplassert til Kosovo som en del av alliansens feltoppdrag, kalt KFOR, sa generalsekretær Jens Stoltenberg i Oslo tirsdag (30. mai).
Alliansen bestemte også «stille tilgjengelig en ekstra bataljon med reservestyrker med høyere beredskap, slik at den også kan settes inn om nødvendig,» sa Mr. Stoltenberg.
KFOR ble angrepet av demonstranter nord i landet, hvor det brøt ut fellessammenstøt.
Herr Stoltenberg «Fordømmer på det sterkeste de uprovoserte angrepene mot KFOR-tropper i Nord-Kosovo, som førte til at 30 fredsbevarende styrker ble såret.»
[Édité par Anne-Sophie Gayet]
«Subtilt sjarmerende zombieelsker. Hipstervennlig tv-fanatiker. Profesjonell ølnerd. Skaper.»