En bekk med klart vann renner mellom pilarene på en bro. På bredden er gartnere dedikert til å plante trær. Denne bukoliske, tilsynelatende banale scenen – om ikke for broen som ble brutt av et israelsk luftangrep i 2014 – krevde tjue år med utmattende arbeid. Den forteller en viss historie om Gaza, en Sisyfos som denne gangen godt kunne klare å rulle steinen sin til toppen.
Femten måneder før var stedet, som ligger i hjertet av enklaven, et enormt deponi. Det er spor igjen: suvenirflasker, rester av bokser, pakker med potetgull og stålskjeletter i alle fasonger. Dette området er Wadi Gaza. Det tok ti måneder å rengjøre den. Fra juni 2022 til mai 2023 ble 35 000 tonn avfall fjernet. Operasjonen ble utført som en del av et dalrehabiliteringsprogram som ble lansert i 2018.
Ambisjonen er å gjenskape det som var det største våtmarken i Palestina. Prosjektet har tre akser: skape et vassdrag, revegetere med lokale arter og lage fem offentlige mottak, inkludert museum og rom for idrettsutøvelse. Ledelsen er overlatt til en ny enhet opprettet i 2019, Wadi Gaza Joint Service Council, som samler de fem elvekommunene i elven.
Strategisk blokkering
På lokalt nivå handler det om å oppmuntre kommunene til å ta vare på sin gjenoppståtte skatt. Når det gjelder den politiske planen, «Vi ønsker å inkludere wadi som et UNESCOs verdensarvsted, for å konsolidere Palestinas plass i institusjonen og legge til rette for et fremtidig kandidatur til FNs medlemslandstatus.», forventer Ahmad Samara, direktør for rådet. Palestina har for tiden status som en ikke-medlem observatørstat.
Wadien har alltid tjent enklavens formue. Den begynner omtrent hundre kilometer mot øst, mellom Hebron-åsene og Negev-ørkenen. Naturlig utløp av et basseng på 3500 kvadratkilometer, Gaza er den største oasen i regionen, vannet av overflatevann og badet av sjenerøse akviferer som går langs hele Middelhavskysten. Kyststripen er kjent siden antikken for sin frodige fauna og flora og rikdommen i jordbruket, og er også et stoppested for trekkruter, spesielt for fugler.
Kryssningspunkt mellom Egypt og Levanten ble oasen en strategisk lås, en privilegert posisjon som innbyggerne tjener penger på eller lider i henhold til historiens luner. Disse siste tiårene er kanskje de verste i dens mangetusenårige historie. I 1948 strømmet rundt 170 000 flyktninger dit under Nakba, «katastrofe», tvungen utvandring av halvparten av den palestinske befolkningen på den tiden, på tidspunktet for opprettelsen av staten Israel. Fram til 1967 var Gaza under egyptisk kontroll. Seksdagerskrigen satte den under israelsk kontroll frem til 1994, året da de gryende palestinske myndighetene gjenvant administrasjonen av enklaven, etter Oslo-avtalen.
Du har 56,37% av denne artikkelen igjen å lese. Resten er forbeholdt abonnenter.
«Internettlærer. Problemløser. Utforsker. Musikkfanatiker. Ekstrem twitterfanatiker. Skaper.»