Home » Vindindustriens store bedrag

Vindindustriens store bedrag

by Siv Jensen

Vindturbiner er populære blant utviklere og miljøvernere. Men opinionen er ikke veldig glad i disse store viftene som skjemmer landskap og produserer lite strøm. En kort gjennomgang av vindindustrien med Daniel Steinbach, president i Vent de ira-foreningen.

Vindturbiner i Meuse og en høyspentlinje (DR)

Du presiderer over Landsforbundet sinnevind som er imot installasjon av vindturbiner på fransk territorium. Hvorfor denne motstanden?

Vindturbiner forårsaker uakseptabel forringelse av miljø, landskap og levekår for mange lokale innbyggere fordi:

  • Dette er gigantiske industrimaskiner (opptil 240 meter høye og 150 meter brede),
  • Ligger i natur- og landbruksområder beskyttet av loven fra all konstruksjon,
  • Som krever mye plass fordi de må skilles fra hverandre med 3 til 5 ganger diameteren til bladene (turbulens, mangel på vindenergi).

Videre er produksjonen av elektrisitet gjennom vindturbiner av dårlig kvalitet fordi den varierer mye avhengig av vindens hastighet (vindelektrisitetsproduksjonen i Frankrike varierer med 3000 % avhengig av årstid). Denne produksjonen tillater ikke funksjonen til et moderne land.

Mer enn 9000 vindturbiner i Frankrike

Hvor mange vindturbiner er det i Frankrike og hva er deres andel av landets strømproduksjon?

I 2023 vil mer enn 9 000 vindmøller på land bli installert i Frankrike, for en produksjonskapasitet på 21 000 MW (14,6 % av elektrisitetsproduksjonskapasiteten installert i Frankrike). Det er i dag rundt femti havvindmøller i produksjon og rundt hundre ved slutten av byggingen.
Fra januar til september 2023 var vindkraftproduksjonen 31 000 000 MWh, eller 9 % av elektrisitetsproduksjonen i Frankrike.
Timeproduksjonen varierte nesten 3000 % avhengig av sesong:

Produksjon per time

1500 tonn armert betong

Til slutt, hva er en vindturbin? Hvordan gjøres det?

En vindturbin er en gigantisk industrimaskin som produserer strøm fra vinden.
Beskrivelse:

  • Ved basen en base på 1500 tonn betong og 200 tonn armering, i form av et forstørrelsesglass med en maksimal dybde på 6 til 8 meter og 20 meter i diameter,
  • en mast av stål eller betong som er 80 til 150 meter høy, 6 meter i diameter og veier 250 til 400 tonn,
  • På toppen av masten, en elektrisk generator som kan veie opptil 90 tonn og generere opptil 5 MW (5000 kW),
  • 3 blader laget av komposittmaterialer, som hver kan måle opptil 75 meter lang og veie 15 tonn. Funksjonstilstand:
    – Minste vindhastighet for produksjon er ca. 10 km/t,
    – Maksimal effekt oppnås ved vind over 40 km/t,
    – Sikkerhetspost med vind over 90 km/t,

Produksjonen varierer som kuben av vindhastigheten, hvis vindturbinen yter 4000 kW med en vind på 40 km/t, produserer den kun 500 med en vind på 20 km/t og 60 med en vind på 10 km/t.
De viktigste driftsproblemer:

  • Ved maksimal effekt avgir en vindturbin en støy på 105 dBa, kraftigere i bass og infralyd,
  • Vindturbiner må ha posisjonslys, godt synlig om natten,
  • Rotasjonen av bladene kan være dødelig for fuglelivet, spesielt rovfugler og flaggermus.

I Frankrike, som i mange land, ser det ut til at vindenergi er på vei oppover, støttet av politikere og miljøvernere. Noen eksperter spår imidlertid en stor krise i vindindustrien. Er dette din mening?

I vindsektoren må vi skille:

  • Vindturbinprodusenter, som i dag står overfor tekniske problemer (maskiner som har blitt enorme), produksjonskostnader (inflasjon av metallpriser og annet) og kinesisk og indisk konkurranse,
  • Vindenergipromotere (studier, utarbeidelse av filer, byggeovervåking) er stadig flere,
  • Vindoperatører som kanskje allerede er promotører eller investorer som kjøper allerede bygget land. Siden vindinstallasjoner generelt er 80 % finansiert med lån, veier stigende renter tungt på lønnsomheten til nye prosjekter, men ikke på prosjekter som allerede er bygget og finansiert på lang sikt. du har flere alternativer:
  • Begrens refusjonen til staten av overskuddsinntekter oppnådd fra salget til markedspris, ofte høyere enn prisen på prisgarantimekanismen fra staten (konstitusjonsrådet annullerte artikkelen i finansloven fra 2023 som påla denne refusjonen, ved ( med tanke på at lovens artikkel var upresis),
  • Stigende tilbud i anbudene som satte grunnprisen på støttemekanismen: det første, i 2019, ble satt til €65,40/MWh, ved inngangen til 2021, hard konkurranse mellom operatører og en fallende pris på 59,50 €/MWh, høst Forholdene i 2023 har endret seg betydelig med en pris på €84,76/MWh.Vi gir inntrykk av en viss ugjennomsiktighet i sektoren, av et virvar av selskaper som tyder på at vindindustrien fremfor alt er en virksomhet som ikke er særlig tydelig.

Vindindustrien ble privatisert i 2002 av Jospin-Cochet-duoen. Vindprosjekter er private industriprosjekter utført av selskaper som er underlagt svært begrenset offentlighet om sin virksomhet i navnet til retten til forretningshemmeligheter. For eksempel kjenner vi ikke produksjonen til hver av de franske vindparkene, vi kjenner bare de globale tallene for Frankrike og hver region.

Komplekse subsidiemekanismer

Vindturbiner er klassifiserte anlegg for miljøvern. Dens drift må respektere reglene fastsatt ved prefekturdekret. Tjenesten for klassifisert anlegg kontrollerer overholdelse av disse standardene hvert annet år; inspeksjonsrapporter publiseres ikke. Verken lokale folkevalgte eller innbyggere deltar i disse kontrollene.
Tilskuddsmekanismene er komplekse, den årlige rapporten fra Energy Regulatory Commission, utarbeidet utelukkende i henhold til budsjettregler, har blitt uforståelig.
Det er mange selskaper involvert, det er et stort antall internasjonale selskaper i alle ledd. Vindturbinprodusenter er danske eller tyske, med kinesiske og indiske konkurrenter, montering eller vedlikehold er ofte overlatt til europeiske selskaper og mange ansatte kommer fra Øst-Europa.

Mer enn 50 % av investorene er utlendinger som:

  • Boralex, et kanadisk selskap,
  • EDPR, et offisielt portugisisk selskap, men faktisk kontrollert av investeringsfond knyttet til olje (Qatar, Norge) eller kinesisk (3 Gorges Dam Company og andre),
  • Q ENERGY France, tidligere Res og Eole Res, som ble et datterselskap av det koreanske konsernet Hanwha Solutions,
  • Valeco, som ble et datterselskap av det tyske konsernet EnBW kontrollert av delstaten Baden-Württemberg (grønn president),

og mange andre av mindre størrelse.

Det er 3 store franske grupper:

– EDF fornybar energi
– ENGIE med sine datterselskaper Cie du Vent eller CNR
– Total energi

Kort sagt, et prosjekt som Sainte-Victoire i kommunene Artigues og Ollieres, på grensen til Var og Bouches-du-Rhône, har privilegiet å ha:

  • en sveitsisk promotør,
  • Danske vindturbiner med mange kinesiske deler,
  • et nederlandsk byggefirma,
  • rumenske installatører,
  • et portugisisk vedlikeholdsselskap,
  • en irsk investor.

Men selvfølgelig er inntekten garantert av den franske staten.

Og de folkevalgte i alt dette? Hva er din interesse?

Igjen er vindturbiner private industriprosjekter, så beslutningstakeren er ofte et utenlandsk selskap som må innhente samtykke fra grunneier og prefekt.
Folkevalgte blir bedt om å fungere som en demokratisk skjerm. Men arrangøren og prefekten nøler ikke med å autorisere og bygge vindprosjekter mot råd fra kommunene.

Vindturbiner har liten skatteinteresse:

  • for en kommune, 3 – 4 000 €/MW per år, og kommunen risikerer å miste interkommunale kompensasjonstilskudd
  • for CC 6 – €7 000/MW og per år
  • for avdelingen pluss regionen €4-5000/MW per år.

Når vindturbiner installeres på kommunal grunn, kan leieprisene være betydelige (€3-5 000/MW per år).
Nantes-domstolen godtok prinsippet om verdifall på fast eiendom nær vindturbinene og derfor en reduksjon i eiendomsskatten.
Lokale folkevalgte er splittet mellom kravene fra eiendomsbesittere som installerer vindturbiner på deres land og krav fra lokale innbyggere som lider av ulemper og verditap på eiendommen deres…

You may also like