Foto forfatter, Madeleine Pedersen
Den norske Instagram-influencer Madeleine Pedersen håper loven vil bidra til å forhindre at unge mennesker sammenligner seg med urealistiske bilder
Flatere mage, større lepper, jevnere hud.
Når vi ser på bilder på sosiale medier, er det noen ganger vanskelig å si hva som er ekte eller hva som er redigert.
Men vil en merknad om at meldingen har filtre eller er redigert bidra til å forbedre brukernes selvtillit?
Ikke gå glipp av på BBC Africa:
En ny lov som trer i kraft i Norge forbyr påvirkere på sosiale medier å legge ut redigerte bilder uten å angi hva de har gjort.
Reglene vil påvirke eventuelle betalte innlegg på alle sosiale medieplattformer, som en del av et forsøk på å «redusere presset på unge mennesker om utseendet til kroppen deres».
«Vi trenger denne loven»
Madeleine Pedersen, 26, er en norsk Instagram-influencer.
Pedersen sier til BBC Radio 1 Newsbeat at det er «på tide» at reglene endres og håper loven vil stoppe unge mennesker i å sammenligne seg med urealistiske bilder.
«Det er mange mennesker som føler seg usikre på kroppen sin eller ansiktet,» sier hun.
«Jeg har slitt med kroppsproblemer på grunn av Instagram tidligere,» innrømmer hun.
«Det verste er at jeg ikke engang vet om de andre jentene jeg beundret har redigert bildene sine eller ikke. Det er derfor vi alle trenger svar, vi trenger en lov som denne.»
Madeleine «føler ikke behovet» for å endre utseendet i innleggene sine, som når et publikum på mer enn 90 000 mennesker.
Han endrer «lyset, fargene og skarpheten for å få en bedre atmosfære», men sier at han aldri ville brukt en app for å endre utseendet på ansiktet eller kroppen.
Foto forfatter, @petronellegrotvedt
Objektivene
Den norske regjeringens nettside opplyser at målet med loven er å bidra til å redusere presset på samfunnet av «idealiserte mennesker i reklame».
«Introduit notamment l’obligation de mark les publicités retouchées ou autrement manipulées lorsque cela signifie que le corps de la personne figurant dans les publicités s’écarte de la réalité når det gjelder form, de taille ou de peau», ajoute-t- hun.
Den vil også dekke bruken av filtre, slik som de som kan brukes på Snapchat, samt digitale modifikasjoner av kroppsform og størrelse.
Det påvirker alle som legger ut en betalt kampanje på sosiale medier, inkludert mange influencere, skuespillere og sangere.
Madeleine Pedersen tror at de nye kravene vil gjøre at norske influencere mindre vil redigere bildene sine.
«De vil være for flaue til å innrømme det, så de vil redigere mindre, som de burde,» sier han.
«Du er vakker, ikke ødelegg det for noen få smaker. «Det er ikke det virkelige liv,» advarer han.
Foto forfatter, Eirin Kristiansen
Eirin Kristiansen er ikke overbevist om at den nye loven vil bedre unges selvtillit
Andre årsaker
Eirin Kristiansen, en 26 år gammel influencer fra Bergen, Norge, er enig i at den nye loven er et «steg i riktig retning», men mener den «ikke er særlig gjennomtenkt».
– For meg føles det mer som en snarvei til et problem som ikke kommer til å bli bedre, sier Eirin til Newsbeat.
«Psykiske helseproblemer er forårsaket av mer enn bare et redigert bilde, og etter min mening vil ikke en annen etikett på annonsørenes bilder endre hvordan jenter og gutter virkelig har det.»
En studie utført av britiske parlamentarikere i fjor avslører at flertallet av under 18 år innrømmer at bilder på sosiale nettverk «ekstremt» påvirker kroppsbildet deres.
Bare 5 % av de spurte under 18 år sa at de ikke ville vurdere å endre utseendet gjennom kosthold eller kirurgi.
Foto forfatter, Eirin Kristiansen
Eirin sier at hun ikke retusjerer fotografiene sine, men heller leker med «lys og farger» for å fange en «stemning».
«Jeg tror vi bør fokusere mer på hvordan vi kan lære å være selektive i det vi ser og lære hvordan sosiale medier virkelig fungerer,» sier han.
«Sosiale nettverk er kommet for å bli»
Em Clarkson, en London-basert influencer, er enig i at det er viktig å være selektiv når det gjelder hva vi ser på.
26-åringen legger ut uretusjerte bilder og snakker ofte om skadene ved filtre og redigeringsapper.
Men hun var ikke alltid slik.
«Da jeg var 16, lastet jeg ned Photoshop og lærte å bruke det slik at jeg kunne legge ut et bikinibilde på Facebook,» innrømmer hun.
«Jeg vet at hvis disse søknadene [de retouche] «Hvis de hadde eksistert den gang, da jeg ikke var fornøyd med kroppen min, ville jeg sannsynligvis ha brukt dem.»
Foto forfatter, Em Clarkson
Em Clarkson vil at Storbritannia skal ha en lignende lov
Da hun var yngre, sier Em at hun hadde vanskelig for å sammenligne seg med kvinnene hun så på magasinforsiden, noe som skjedde omtrent to ganger i uken.
Men han er bekymret for at yngre mennesker, nå på Instagram, ser retusjerte bilder «50, 100 ganger om dagen og hver dag».
Ifølge Em bør den britiske regjeringen ta saken «mer seriøst» og innføre en lov som den norske.
«Alle indikatorer viser at psykiske helseproblemer, angstlidelser og spiseforstyrrelser øker,» sier han.
«Jeg var så heldig å være en del av et utrolig positivt fellesskap på Instagram, men det store flertallet av internett er ikke slik,» legger Em til.
«Det må være et grunnlag som vi er enige om å opptre ansvarlig på, og det tror jeg [la loi norvégienne] Det er en god start.»
«Vi kan ikke fortelle folk å slutte å redigere bildene deres, det er ikke mulig. Men vi kan si til dem: «Hvis du vil gjøre det, må du være ærlig». Det er flott.»
«Internettlærer. Problemløser. Utforsker. Musikkfanatiker. Ekstrem twitterfanatiker. Skaper.»