Det utvikles nye teknologier som bruker kunstig vulkansk aktivitet for bedre å tette tusenvis av forlatte brønner over hele landet som lekker metan, en gass som i betydelig grad bidrar til global oppvarming.
Denne teknologien går fremover i en tid da føderale og provinsielle myndigheter vedtar nye mål for å redusere disse utslippene, som etter industriens egen innrømmelse er vanskelige å måle og enda vanskeligere å kontrollere. Et norsk selskap har distribuert teknologi i British Columbia og Alberta som lager en underjordisk lomme av kunstig magma, lik vulkansk magma, som dekker brønner ved å smelte sammen stålrør med nærliggende bergarter.
Michael Skjold kom på ideen om å bruke termitt, en blanding av metallisk aluminium og et annet metalloksid som brenner ved rundt 3000 grader Celsius, for å tette hydrokarbonbrønner for rundt åtte år siden. Nå har han gjort det om til en forretningssatsing.
«Reaksjonen varer kanskje to eller tre minutter, og så ser det ut som magma bryter ut fra en vulkan. En liten menneskeskapt vulkan. Veldig kontrollerbar, sa han i et intervju i Calgary. «Faktisk ble vi inspirert av vulkaner pga […] Vi tror noe som ligner veldig på magmatiske bergarter og basalt. »
Thermite har blitt brukt i flere tiår for å lage eksotermiske skjøter, en sveiseteknikk som brukes til å koble sammen jernbanespor ved å smelte stålendene. Termitt anses som trygt å lagre og håndtere fordi det krever en stor mengde elektrisitet for å starte reaksjonen.
Det norske selskapet Interwells teknologi var i utgangspunktet beregnet på norske offshorebrønner, men siden det er nesten 500.000 brønner i Alberta alene, mot 5.000 i Norge, bestemte selskapet seg for å satse på Canada. Problemet med lekkasjer fra forlatte brønner er også mer synlig i Canada enn i Norge. Skjold sa det er vanskelig å vite om brønner gjemt under hundrevis av meter med vann i Nordsjøen lekker små mengder gass.
Interwell har testet sin teknologi på fire brønner i Alberta og en brønn i British Columbia for Shell Canada, Imperial og Canlin Energy i løpet av de siste 18 månedene, og planlegger å teste åtte eller ti til i år. Skjold sier testene har vært vellykkede så langt, men fremtidige tester vil fokusere på «problematiske brønner» der andre pluggeteknikker har feilet.
Ifølge Butler, en tjenestemann ved provinsens energireguleringsbyrå, er det mellom 80 000 og 100 000 inaktive brønner i Alberta som har sluttet å produsere, men som ennå ikke er fullstendig forlatt. Sannsynligvis 10-12 % av dem har gasslekkasjer.
«Vi vet at det er flere, flere hundre, kanskje til og med tusenvis av brønner som lekker uten at industrien vet det,» forklarer han. «De ble forlatt i det siste, kanskje for tiår siden, men de oppfyller ikke gjeldende standarder og kan ha begynt å lekke igjen… Bransjen tror det ikke er tilfelle. Det er mer deres problem. Men hun tar feil.»
«Gamer. Faller mye ned. Ivrig baconfan. Webaholic. Ølgørd. Tenker. Musikkutøver.»