Oljeleting fortsetter i Europa – EURACTIV.fr

Paris-avtalen hindrer ikke oljeselskapene i å fortsette å prospektere, til høye kostnader, i nordeuropeiske farvann.

Oljeutvinning i Europa, konsentrert i farvann utenfor Storbritannia og Norge, har hatt en rask nedgang siden begynnelsen av det 21. århundre.^min århundre. Etter en topp på 137 millioner tonn oljeekvivalenter utvunnet i 1999, falt britisk produksjon til under 48 tonn i 2016. I Norge kom toppen i 2001, på nesten 163 millioner tonn, og nådde bare rundt 90 millioner tonn i fjor. .

Det er imidlertid en merkbar forskjell mellom de to landene. Dersom produksjonen i Storbritannia har falt 16 % på fem år, stiger norsk produksjon igjen fra et lavpunkt på 87 millioner tonn i 2012.

Stilt overfor fortsatt global etterspørsel ser det ut til at Oslo ikke har noen intensjon om å snu denne trenden, til tross for et mulig skifte i opinionen og en skjellsettende rettsavgjørelse som forventes å bli avsagt senere denne måneden.

Det kan virke overraskende at selskaper fortsetter å vise så sterk interesse for oljeutvinning, selv om det er svært dyrt, i de mest fiendtlige hav på kloden.

Prisen på svart gull har stagnert rundt 50 dollar per fat (eller 43 euro) siden nedgangen i slutten av 2014. Mange eksperter mener også at topp global etterspørsel kan nås så tidlig som på 2020-tallet, gitt tiltakene som myndighetene tar, må implementere for å respektere sine forpliktelser i henhold til Parisavtalen som ble signert i 2015.

Det er klart at alt dette ikke er nok til å provosere frem en umiddelbar mentalitetsendring som ville tillate en rask forlatelse av olje til fordel for renere energier og teknologier.

I juni meldte Oslo det Oljeleting ville bli tillatt. i 102 nye blokker på kontinentalsokkelen, en rekord. De fleste av disse blokkene er jomfruelige territorier i Barentshavet, i polarsirkelen, noe som har fortsatt å alarmere miljøvernforeninger, som fordømmer ulovlige autorisasjoner.

– Det er stor interesse [pour l’exploration], som illustrert av det faktum at det ble boret rekordmange letebrønner i Barentshavet i 2017, sier letedirektør Sissel Eriksen i Hydrokarbondirektoratet. Interesserte selskaper har frist til utgangen av november på å be om konsesjon.

Miljøvernere tar rettslige skritt

Og likevel kan den største hindringen for oljeleting i Europa ikke komme fra grunnleggende økonomiske prinsipper, men fra offentlig motstand. Faktisk vil den norske regjeringen i midten av november måtte forsvare seg mot klagen fra miljøvernere, som mener at de tidligere letetillatelsene, gitt til 13 selskaper, er i strid med den nasjonale grunnloven.

Klagen er basert på Grunnlovens artikkel 112, som slår fast at myndighetene skal garantere et trygt miljø for nåværende og fremtidige generasjoner.

Meningen er svært delt om fremtiden til en industri som har beriket landet, understreker Truls Gulowsen i Greenpeace, en av gruppene som var med på å sende inn klagen. I følge en Ipsos-undersøkelse utført for Dagbladet, vil 44 % av nordmenn gå inn for en reduksjon i oljeaktiviteten av klimahensyn, mens 42 % støtter utnyttelse av reserver til siste slutt. Undersøkelsen viser også at kvinner generelt er mer støttende enn menn til å ikke bore etter olje.

Rettsprosessen som starter 14. november utgjør «absolutt nytt rettslig område for norske domstoler», innrømmer Truls Gulowsen. Miljøforkjempere håper imidlertid på en avgjørelse i deres favør, som vil skape en juridisk presedens for resten av verden og kanskje overbevise innbyggerne enda mer. Imidlertid er de viktigste politiske partiene fortsatt fast forpliktet til å åpne opp nye leteområder.

Greenpeace-representanten mener at regjeringen benekter de økonomiske realitetene i oljesektoren. «Hvis verdens land klarer å redusere oljeetterspørselen nok til å oppfylle klimamålene i Paris-avtalen, er det ingen som vil kjøpe denne dyre marine oljen. Fortsatt leting er direkte i strid med avtalens formål, påpeker han.

2°C scenario

Oljeprodusenter er imidlertid uenige i at å begrense global oppvarming til 2°C betyr at leting ikke lenger er nødvendig. «I følge tall fra IEA, selv i et 2°C-scenario, vil olje og gass fortsette å utgjøre rundt 45 % av energimiksen i 2040,» sier Nareg Terzian fra International Association of Oil and Gas Producers. .

«CSC [captage et stockage du CO₂] og energieffektivitet vil spille en viktig rolle for å redusere virkningen av utslipp. Etterspørselen vil fortsette å være høy, og derfor er leting og produksjon viktig og vil bidra til å kompensere for nedgangen i felt på 3 til 6 %, forsikrer han.

CO-fangst og -lagring₂ er en helt ny teknologi for å fange karbondioksid i atmosfæren og sende det til underjordiske gassfelt. I Europa er Statoil den mest aktive aktøren på dette feltet.

CO2-fangst gjør comeback

Ansett som død og begravet for noen år siden, CO-fangst og -lagring₂ nyter fornyet popularitet etter en original opplevelse i Norge.

Den internasjonale sammenslutningen av olje- og gassprodusenter anslår kjente europeiske oljeressurser til mer enn 25 milliarder fat, eller 3,5 milliarder tonn. «Vi vurderer å investere mer enn 50 milliarder euro i olje og gass i løpet av de neste ti årene,» understreker Nareg Terzian. «Ideen om at olje og gass er uforenlig med en fremtid med lavutslipp er misvisende, fordi vi faktisk vil trenge dem. »

I følge en studie bestilt av foreningen, skal 65 % av olje- og gassprosjektene som nå lanseres i Europa være lønnsomme fra 60 dollar per fat. Den globale produksjonen toppet seg med 97,5 millioner fat per dag i september, men markedet er fortsatt forsynt takket være reserver akkumulert i 2015 og 2016, anslår gruppen.

«Det er ingen tegn til nedgang i etterspørselen, tvert imot,» sier Nareg Terzian.

Den europeiske oljeproduksjonen er uansett fortsatt marginal sammenlignet med store eksportører, på bare 4.382 tonn i 2016. Og intensiveringen av leteboringene i Barentshavet i år har så langt ikke gitt gode resultater.

FN krever mer investering i teknologi for å redde Parisavtalen

Hvis alle stater som er part i Paris-avtalen opprettholdt sine forpliktelser om å redusere klimagassutslippene, vil økningen i den globale temperaturen sannsynligvis nå mellom 3 og 3,2 °C innen 2100 og vil derfor ikke nå målet på 2 °C eller til og med 1,5 °C . , beregner FN i sin åttende årlige «Emissions Gap»-rapport. Men å investere i de riktige teknologiene kan redde situasjonen. En artikkel fra vår partner, Galleriet.