Fisk inn, fisk ut: en matematisk formel som oppsummerer dilemmaet norske lakseoppdrettere står overfor. Denne «konverterings»-indeksen kvantifiserer mengden villfisk som trengs for oppdrettsfiskproduksjon. For å unngå avfolking av havene til fordel for laksekonsum, dukker det opp nye matkilder. Vegetarisk laks snart på tallerkenene våre?
Bare «naturlige» kilder
På Skredstivik-gården, nord for Bergen i Norge, distribueres laksemat av gribber som jevnlig sprer kålbiter som kan forveksles med hundemat. Sammensetningen er nøye studert for å minimere fiskeekskrement, som er ansvarlig for vannforurensning, samtidig som den gir de nødvendige næringsstoffene til laksen. – I en kibble er det omtrent 40 % protein, 30 % fiskeolje og vitaminer, mineraler og pigmenter som kun kommer fra naturlige kilder, forklarer Trygve Berg Lea, leder for Skretting, et selskap som produserer fiskemat.
Proteiner fra animalske eller vegetabilske måltider er nødvendige for vekst av laks og olje er et essensielt bidrag slik at laksen er rik på Omega-3, disse essensielle fettsyrene som vi mangler i vårt moderne kosthold. Når det gjelder tilsetningsstoffer, kommer de bare fra «naturressurser». Hos Skretting tilsetter vi antioksidanter og molekyler nært karoten slik at laksen får en vakker rosa farge. – Alle tilsetningsstoffer må være godkjent av EU, sier Trygve Berg Lea. Derfor, ifølge ham, ville det ikke være noen risiko for menneskers helse.
Brasiliansk soya på norsk laksmeny
– I dag bruker vi mindre enn en kilo villfisk til å produsere en kilo oppdrettsfisk, forklarer Ingrid Lundamo, fra marin høsting, et havbruksselskap som står for en fjerdedel av norsk lakseproduksjon. Laks kan være en effektiv proteinprosessor, men matprodusenter er klar over presset de legger på laksebestandene. pelagisk fisk De fisker med det formål å fôre oppdrettslaks og forsøker å minimere deres påvirkning. – Vi jobber kun med fiskerier som respekterer nasjonale lover og vi bruker ikke truede arter, sier Trygve Berg Lea.
Til tross for alt er ressursene til småfisk beregnet på å mate de største «tømt», innrømmer han. De siste årene har det blitt mer økonomisk og bærekraftig å erstatte mel med vegetabilske proteiner, soya importert fra Brasil eller solsikke. Nok til å øke karbonavtrykket betraktelig til oppdrettere, som risikerer å møte de samme utfordringene som gårdbrukere: avskoging i Amazonas, risiko for tilstedeværelse av GMO og kostbar transport av CO2. Men samtidig kan laks være sunnere til konsum: forskere av Aquamax-prosjektet anslå at marine ingredienser kan inneholde flere forurensninger, som dioksiner, PCB og bromerte flammehemmere, enn planteingredienser.
Amerikanske selskaper mangler ikke på ideer for å møte oppdretternes forventninger. Det amerikanske magasinet Forbes avslørte i sin 11. april-utgave et Monsanto-prosjekt for å utvikle soyabønner genetisk beriket med Omega-3. Disse GMO-ene kan normalt ikke importeres til Norge, men vil sannsynligvis raskt nå søramerikanske lakseoppdrettsanlegg.
«Internettlærer. Problemløser. Utforsker. Musikkfanatiker. Ekstrem twitterfanatiker. Skaper.»