Gruvedrift på dypt hav er ikke nødvendig for overgangen til ren energi, ifølge en studie fra Environmental Justice Foundation som ble utgitt på valgdagen.
Norge har blitt det første landet i verden som gir grønt lys til den kontroversielle praksisen med dyphavsgruvedrift.
Et lovforslag vedtatt av Stortinget tirsdag (9. januar) vil få fart på undervannsjakten etter mineraler som trengs for å utvikle grønne teknologier som batterier for elektriske kjøretøy. Godkjenner åpning av deler av landets hav for gruveleting.
Omtrent 280 000 kvadratmeter av landets nasjonale farvann vil gradvis kunne åpnes, et område nært på størrelse med Italia som ligger i Arktis mellom Svalbard, Grønland og Island.
Den norske regjeringen har sagt at den er forsiktig og usannsynlig å godkjenne lisenser for havbunnsmineralutvinning på kort sikt.
– Nå skal vi se om dette kan gjøres bærekraftig, sa energiminister Terje Aasland til Stortinget.
Men det har ikke stoppet forskere og miljøeksperter fra omfattende advarsler om at disse prosjektene kan ødelegge livet i havet og påvirke karbon lagret i havet. De sier at mye mer forskning er nødvendig for å forstå den sanne virkningen før noen dyphavsgruvedrift.
Hva er på bunnen av havet?
Dypt under havbunnen er små bergarter på størrelse med poteter kalt knuter, samt metalliske skorper langs hydrotermiske ventiler og havfjell som inneholder mineraler som er kritiske for grønne teknologier som kobolt og sink.
Selv om det er avgjørende i produksjonen av ting som batterier eller solcellepaneler, involverer utnyttelse av jordiske energikilder ofte risikable forsyningskjeder og uetisk praksis.
I Den demokratiske republikken Kongo, for eksempel, konkluderte en fersk undersøkelse fra Amnesty International og Good Governance and Human Rights Initiative, basert i Den demokratiske republikken Kongo, at utvinningen av mineraler brukt i grønne teknologier hadde ført til brudd på menneskerettigheter, inkludert tvangsutkastelser og fysiske angrep. .
I desember erklærte den norske deputéen Marianne Sivertsen Naess den første pressekonferansen at disse minéraux étaient nécessaires ser ut til å være landets voulait «mener une transition verte sous la form de piles à combustible et de panneaux solaires, de voitures electriques et de cellphones».
Utnyttelsen av disse ressursene som finnes på havbunnen og som er avgjørende for fornybar energiteknologi kan gjøre landet til en viktig produsent av mineraler. Det kan også hjelpe den med å bevege seg bort fra olje- og gassindustrien og samtidig sikre mineralforsyninger til Europa.
Selskaper som driver dyphavsgruvedrift har hevdet at det ville være billigere og ha mindre miljøpåvirkning enn gruvedrift på land.
Hvorfor er dyphavsgruvedrift så kontroversielt?
Aktivister og miljøorganisasjoner samlet seg utenfor Norges parlament tirsdag for å protestere mot godkjenningen av avstemningen.
De sier at landet fortsetter med sin plan om å åpne arktiske farvann for gruveselskaper til tross for massiv kritikk fra fiskeriorganisasjoner, forskere og til og med det bredere internasjonale samfunnet.
«Dyphavet er verdens største karbonreservoar og vår siste uberørte villmark, med unikt dyreliv og viktige habitater som ikke finnes andre steder på jorden,» sa Kaja Lønne Fjærtoft, leder for global politikk ved No-initiativet WWF Deep Seabed Mining.
«Stortingets beslutning om å gå videre med havbunnsgruvedrift mot alle ekspertråd, med en konsekvensutredning som har blitt mye kritisert, er en katastrofe for havet og etterlater en stor skamplett på Norges omdømme.» som en ansvarlig havnasjon.
Mer enn 800 havforskere og politiske eksperter fra 44 land har bedt om en pause i dyphavsgruveprosjekter som de sier kan forårsake «irreversibel skade» på biologisk mangfold og økosystemer. International Union for Conservation of Nature sa at gruvedrift kan oversvømme havbunnen med lys- og støyforurensning og skade habitatene til arter som er avhengige av knuter på potetstørrelse.
En studie publisert i november antydet farene. Forskere ombord på et skip i fjordene i Norge utsatte maneter for forholdene de kan møte i åpent hav på grunn av gruvedrift. Det gikk ikke bra da de forsøkte å kvitte seg med slammet som ble produsert av forskernes simulering. Ifølge studien er arter som disse avgjørende for de biologiske kretsløpene som lagrer karbon i dyphavet.
Norske eksperter selv kritiserte også gruveplanene. Regjeringen har brukt resultatene av et lite forskningsområde på hele området det vil åpne for boring, sier Havforskningsinstituttet (IMR), og anslår at det vil være behov for fem til ti år med forskning for å finne den sanne betydningen. påvirkninger.
Trenger vi dyphavsgruvedrift for den grønne omstillingen?
Det er ikke bare forskere, aktivister og haveksperter som er bekymret: Norges dyphavsgruveplaner har møtt internasjonal kritikk.
Norges naboland EU og Storbritannia har tatt til orde for et midlertidig forbud mot praksisen av miljøhensyn. 120 europeiske lovgivere skrev et åpent brev til Stortinget i november og ba dem om ikke å støtte prosjektet.
«Den grønne omstillingen kan ikke brukes som en begrunnelse for å skade biologisk mangfold og verdens største nasjonale karbonavløp, særlig siden det finnes alternativer», skriver de. Lovgivere sier at resirkulering og gjenbruk av mineraler som finnes i e-avfall er en bedre kilde til materialer.
Dyphavsgruvedrift er ikke nødvendig for overgangen til ren energi, ifølge en Environmental Justice Foundation-rapport utgitt på valgdagen. Den spår at en kombinasjon av ny teknologi, sirkulær økonomi og resirkulering kan redusere etterspørselen etter mineraler med 58 % mellom 2022 og 2050.
«Dyphavsgruvedrift er et søk etter mineraler vi ikke trenger, med miljøskader vi ikke har råd til,» sa stiftelsens administrerende direktør og grunnlegger Steve Trent.
«Vi vet veldig lite om dyphavet, men vi vet nok til å være sikre på at utnyttelse av det vil utslette unikt dyreliv, forstyrre verdens største karbonlager og ikke gjøre noe for å akselerere overgangen til rene økonomier. »
Kan internasjonalt farvann åpnes for dyphavsgruvedrift?
Brevet fra europeiske parlamentarikere advarte også om en annen potensiell fare.
Ved å bli det første landet i verden som tillater leting og utvinning av dyphavsmineraler, vil Norge danne en presedens i pågående forhandlinger om å åpne internasjonalt farvann for dyphavsgruvedrift.
«Vi kan ikke risikere å fremskynde åpningen av alle verdens hav for gruveindustrien», skriver de.
Mer enn 30 land, inkludert Storbritannia og EU, støtter et midlertidig forbud, men andre, som Kina og Japan, går inn for en avtale om gruvedrift i internasjonalt farvann.
Neste møte i Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) finner sted senere i år, hvor forhandlingene vil fortsette for å sluttføre regler om havbunnsgruvedrift i internasjonalt farvann. Det gjenstår å se hvordan presedensen fra Norge kan påvirke bredere globale holdninger.
«Gamer. Faller mye ned. Ivrig baconfan. Webaholic. Ølgørd. Tenker. Musikkutøver.»