Rábita, islam | Moskeen mottar offentlig støtte fra millioner av mennesker, men skjuler private givere

I en artikkelserie demonstrerte Nettavisen hvordan mer enn 20 millioner norske kroner i statlig og kommunal offentlig bistand ble kanalisert inn i en strøm av donasjoner fra strengt muslimske land som Qatar og Kuwait, og har bidratt til å skape betydelige eiendomsverdier. i den muslimske moskeen Rabita.

Spesielt to forhold utgjør et problem:

• Rabita nekter å si hvor pengene kom fra, annet enn at de er gaver fra «en dame» og «en god mann».
• Rabita presenterte regnskapet for sent og nevnte ikke donasjonene på flere millioner dollar fra Qatar, Saudi-Arabia og Kuwait.

Nettavisen søkte innsyn i det norske pengeregisteret og den svenske kartmyndigheten for å kartlegge pengestrømmen til Rabita og hvor millionene ble på vei. Rapporten viser at millioner av mennesker kommer inn og ut av Norge, men også en betydelig mengde eiendom i Horten, Oslo og Kongsvinger.

Totalt dreier det seg om eiendommer kjøpt for over 64 millioner norske kroner over en periode på tjue år. Med normale verdiøkninger er det tilsynelatende verdier godt i overkant av 100 millioner kroner eid av ulike selskaper og stiftelser tilknyttet Rabita.

Penger uten offentlig kontroll

Mens mange politikere – inkludert statsminister Jonas Gahr Støre – samhandlet med Rabita-representanter, var oppfølgingsmyndigheter helt fraværende. Da Nettavisen begynte å undersøke saken, hadde Rabita ikke levert regnskap på flere år (slik han er forpliktet til).

Skattebetalernes penger er investert i et joint venture av innenlandske og utenlandske kilder, med mål om å spre islam i Norge.

Sosialkommentator Lily Bandehy fremhever de mange kommersielle aktivitetene til moskeer, og uttaler i en artikkel at «moskeen ikke er et sted for bønn, men en skatt.»

Kutt støtten til religiøse menigheter!

Norge er bundet av internasjonale avtaler til ikke å gi særbehandling til noen religion fremfor andre, men vi har ingen forpliktelse til å donere millioner av dollar for å støtte noen menighet, heller ikke Den norske kirke.

Avsløringer om virksomheten til Jehovas Vitner og Kristiansandssamfunnet viser at menighetene forsvarer en praksis som er helt i strid med samfunnets verdier. Det er derfor statens administrator truer med å redusere sin støtte til menigheter som tyr til å utstøte frafalne.

Det er vanskelig å forstå hvordan dette stemmer med offentlig støtte til islamske menigheter som mener dødsstraff bør anvendes på homofili. Konsekvensen bør være at vi kutter tilskudd på flere millioner dollar til religiøse menigheter.

Vær oppmerksom på at Staten gjerne gir økonomisk støtte til vedlikehold av religiøse bygninger eller støtte aktiviteter som er positive for lokalmiljøet, for eksempel.

Styrke kontrollen med milliarder

I 2021 fikk nesten 700 tros- og livssynssamfunn 5,5 milliarder kroner i støtte fra norsk stat og kommuner, det vil si tusen fra hver av oss. Omtrent 85 prosent gikk til Den norske kirke, ifølge Human Etisk Forbund.

Nøkkelfordelingen er slik at det stat og kommune gir til Den norske kirke deles på antall kirkemedlemmer. Deretter får muslimske, katolske og lutherske menigheter samme beløp per medlem.

Systemet har flere åpenbare svakheter:

• Jo færre medlemmer det er i Den norske kirke, jo større er den offentlige oppslutningen per medlem.
• Dette har en dobbelt positiv effekt på raskt voksende religioner, som katolske og muslimske menigheter.
• Systemet er basert på tillit og det er en rekke tilfeller der menigheter har svindlet Staten.

700 millioner utenfor Den norske kirke

Rundt 700 millioner kroner går til trossamfunn utenfor Den norske kirke, og rundt 140 millioner kroner går til muslimske menigheter. Den andre store gruppen er katolikker, som i denne tabellen er klassifisert under overskriften kristne menigheter.

Høyre foreslo i sitt statsbudsjettforslag for i år å redusere støtten til Den norske kirke, noe som også ville ført til en reduksjon i støtten til andre trossamfunn. Liberalistene og Fremskrittspartiet ønsker også å redusere disse offentlige utgiftene,

– Støttesystemet vi har i dag er ikke bærekraftig. Derfor er det riktig å redusere det, sa Venstre-leder Guri Melby til Vårt Land.

Statlige milliarder

Regjeringen og statsminister Jonas Gahr Støre har tilbudt 2,6 milliarder norske kroner fra staten til Den norske kirke. Siden kommuner betaler tilsvarende beløp, vil Den norske kirke motta 5,2 milliarder norske kroner fra skattebetalerne.

• Venstre foreslo en reduksjon på 7,5 prosent, eller 192 millioner kroner.
• Fremskrittspartiet mener Kirken og trossamfunn bør finansiere.
• Og Høyre ville redusere den med 92,7 millioner norske kroner.

Da saken ble tatt opp i Stortinget, støttet flertallet av de tre rødgrønne partiene regjeringen.

Flertallet bevilget 2,6 milliarder kroner til Den norske kirke og 1,1 milliarder kroner til andre tros- og trossamfunn. I tillegg kommer penger fra kommunene.

“Ikke bærekraftig”

Følgende er i rapporten.: «Komiteens medlemmer i Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at medlemstallet i Den norske kirke går ned. Samtidig har overføringene over statsbudsjettet økt betydelig gjennom årene. Så støtten per medlem øker hvert år. Andre voksende tros- og livssynssamfunn «har rett på tilskudd som omtrent svarer til det stat og kommune gir til Den norske kirke, målt per medlem». Konsekvensen er at etter hvert som antallet kirkemedlemmer synker, øker de samlede statlige utgiftene. – Dette er ikke bærekraftig på lang sikt.

Det er en nøyaktig beskrivelse, og den blir enda mer eksplosiv når vi ser hvor dårlig offentlig tilsyn er med milliardene som bevilges.