Demonstrasjonene som ble organisert fredag 21. juli etter brenningen av en kopi av Koranen i Sverige er ikke de første. Muslimske land er ofte rasende over vanhelligelsene som begås i Europa.
Sinne vokser i Midtøsten. Siden Salwan Momika brente en kopi av Koranen i juni i fjor, har fordømmelsene fra muslimske land mangedoblet seg. Etter Irak, urenserens opprinnelsesland, skyndte Saudi-Arabia, Iran og Tyrkia seg til å sanksjonere Sverige. Denne bølgen av protester er enestående. Disse landene reagerer ofte på denne typen hendelser»anti-muslim«Europeere.
Utvisning av svenske ambassadører, suspensjon av forretningslisenser, oppfordringer til demonstrasjoner… I flere uker nå har alle midler blitt brukt for å fordømme skjendingene som er godkjent i Sverige.
Les ogsåIrak igjen på randen
Denne fredagen 21. juli gikk, som dagen før, flere hundre mennesker ut i gatene i de fire hjørnene av Midtøsten. I Irak svarte folket i Bagdad på oppfordringen fra den innflytelsesrike religiøse lederen Moqtada Sadr. Etter den ukentlige bønnen sang hundrevis av mennesker: «Nei, ikke til Sverige. Ja, ja til Koranen«.
I Teheran sang hundrevis av demonstranter som svingte iranske flagg og kopier av Koranen «Ned med USA, Storbritannia, Israel og Sverige”, mens noen satte fyr på det blå og gule svenske flagget.
Rasmus Paludan, den andre koranbrenneren
Dette er ikke første gang at land i Midtøsten gjør opprør etter denne typen hendelser.anti-muslim» Europeere. Siden januar har flere koranbrenninger i Sverige utløst sinne. Den 21. januar brente den dansk-svenske høyreekstreme Rasmus Paludan en koran nær den tyrkiske ambassaden for å fordømme svenske forhandlinger med Ankara om NATO.
Les ogsåKoranbrenning undergraver Sveriges velkomst i NATO
Denne begivenheten utløste sterke protester fra Ankara og flere hovedsteder i den muslimske verden, samt demonstrasjoner i flere land, som Pakistan og Afghanistan. I Karachi, Pakistan, skapte aktivister spesielt et fugleskremsel med bildet av Rasmus Paludan som presenterte spor av blod til ham, i januar 2023.
I Danmark, strid om tegneserier
Denne svensk-danske politikeren hadde allerede kommet med nyhetene for brenning av hellige bøker. På denne måten har han tenkt å lage hendelser for å vise at innvandring forårsaker kriminalitet, fordi han anser at muslimer er voldelige av natur. Hans gest forårsaket opptøyer i Sverige i april 2022 i nabolag med en stor muslimsk befolkning. Deretter gjentok han operasjonen 27. januar i Danmark, foran en moské i København og deretter foran den tyrkiske ambassaden.
Danmark er også landet for den første kontroversen rundt Muhammed-tegningene. 30. september 2005, den danske avisen Jyllands-Posten publiserer tolv tegninger som svar på en forfatters klage på at ingen tør å illustrere boken hans om Muhammed. En av sketsjene konsentrerer all kritikken. Den representerer profeten med en turban i form av en bombe, med en tent lunte.
To uker etter at tegneseriene ble publisert, demonstrerte flere tusen muslimer. Elleve ambassadører fra muslimske land ba deretter om å bli mottatt av den danske statsministeren, som avviste deres forespørsler. Etter omvisningen til en delegasjon av danske imamer til Midtøsten, fikk saken en internasjonal dimensjon. Flere viktige europeiske pressesteder samlet inn tegningene som et uttrykk for støtte.
«Jeg er Charlie»
Blant disse avisene publiserte Charlie Hebdo tegneseriene i 2006. Denne handlingen, så vel som andre publikasjoner av artikler og tegneserier som kritiserte salafistisk ideologi og de politiske posisjonene til visse land i den arabiske verden, motiverte Kouachi-brødrene til å begå angrepet. den satiriske avisen. 7. januar 2015, hvor 12 mennesker ble myrdet, inkludert avisens mest emblematiske tegnere: Cabu, Charb, Honoré, Tignous og Wolinski.
Les ogsåCatherine Meurisse: «Etter angrepet på Charlie Hebdo visste jeg ikke lenger hvem jeg var»
Kort tid etter angrepet og publisering av tekster og tegninger»Jeg er Charlie» OG «Alt er tilgitt» som representerer en karikatur av Muhammed, demonstrerer forskjellige arabiske land. Noen ganger er møter preget av vold. I Alger, for eksempel, samlet mellom 2000 og 3000 mennesker seg for å fordømme den siste karikaturen av profeten.
I Norge, svake protester
Nylig har en annen anti-islamsk ekstremist, Lars Thoren, leder av den radikale gruppen «Stopp islamiseringen av Norge» (Sian), brente en Koran i Mortensrud, en forstad til Oslo hvor det bor et stort muslimsk samfunn, 2. juli 2022.
Noen minutter etter handlingen hans var han målet for et spektakulært bilangrep. En kvinne traff aktivistens 4×4 med vilje, og fikk den til å velte på taket. De fem passasjerene ble lettere skadet og en av dem måtte fraktes til sykehus, ifølge politiet.
Les også«De vil vise en islam undertrykt av Vesten»: når Tyrkia og Iran foreleser Frankrike
Scenen utløste raskt en liten folkemengde og protester, inkludert en kvinne som tok tak i bokens aske mens hun ropte på anti-islam-aktivister, før hun klatret opp i passasjersetet på en grå Mercedes.
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»