Det er velkjent at det å skrive informasjon er en essensiell øvelse når det kommer til læring, men ikke alle metoder er skapt like. Dette er i alle fall konklusjonen i en studie fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet som antyder at når det gjelder å assimilere informasjon, er det ingenting som slår en god penn.
Dette arbeidet var motivert av observasjonen av en trend som fortsetter å gå videre i utdanningsverdenen. I utviklede land har flere og flere studenter en tendens til å forlate manuell notattaking til fordel for tastaturer, spesielt i høyere utdanning.
Ved første øyekast kan fordelene med denne tilnærmingen virke åpenbare. Med litt øvelse er det vanligvis mulig å skrive mye raskere enn for hånd. I teorien åpner dette for at mye mer informasjon kan registreres i et gitt tidsintervall, noe som kan utgjøre en reell forskjell i et ekstremt tett universitetskurs.
Men de fleste lærere er enige om at dette rent volumetriske synet ignorerer flere viktige parametere for å bedømme kvaliteten på læring. I flere år har mange forskere forsøkt å finne et objektivt svar på dette spørsmålet.
Problemet er at konklusjonene deres varierer mye. Noen studier faktisk antyder at skriving bringer viktige kognitive fordeler, og som letter oppbevaring av informasjon. Andre mener imidlertid at det objektivt sett ikke er mer effektivt enn å skrive på et tastatur. For tilhengere av denne oppgaven er forskjellene som er observert fremfor alt en Spørsmål om affinitet og personlig metodikk.
Hjernen til elevene undersøkt
For å prøve å se klarere ringte norske forskere en gruppe på 36 studenter fra deres universitet. Disse frivillige ble plassert foran en skjerm hvor ordene rullet kontinuerlig. De måtte deretter kopiere disse ordene ved hjelp av en pekepenn på et nettbrett eller med et tastatur.
I løpet av denne tiden utførte teamet elektroencefalogrammer med høy tetthet (HD EEG). Dette er svært nøyaktige registreringer av hjerneaktivitet. De lar oss observere i sanntid mønstre som reflekterer forskjellige kognitive prosesser, spesielt på nivået av frontal cortex som styrer logikk og resonnement. Ved å bruke disse ressursene planla de å teste om det var en nevrologisk forskjell mellom de to tilnærmingene.
Og når man analyserte dataene på slutten av eksperimentet, dukket det raskt opp en veldig klar trend. Forskerne fant at håndskrift genererte mer intens hjerneaktivitet. Og fremfor alt observerte de at denne metoden involverte mye større hjerneregioner.
» Denne storskala hjernetilkoblingen er kjent for å være avgjørende for å etablere hukommelse og kode ny informasjon. », forklarer forskerne. Derfor konkluderte teamet med at håndskrift representerte en reell merverdi i assimileringen av informasjon; Handlingen med å omhyggelig forme bokstaver bidrar direkte til læring.
« Våre funn tyder på at visuell og motorisk informasjon som er et resultat av nøyaktig kontrollerte håndbevegelser i stor grad bidrar til hjernens tilkoblingsmønstre som fremmer læring. », forklarer Audrey Van der Meer, medforfatter av studien.
To komplementære metoder
Disse resultatene bør imidlertid tas med forsiktighet, slik denne studien inneholder ikke ubetydelige grenser. Til å begynne med er dette korpuset på 36 marsvin for lite og for homogent til at vi kan strengt ekstrapolere disse konklusjonene til hele befolkningen. Videre var dette kun deltakere som allerede hadde relativt avansert utdanningsnivå. Videre ignorerte prosessen noen potensielt viktige parametere, som den psykologiske tilstanden og vanene til forsøkspersonene.
Derfor kan resultatene variere betydelig. med en større gruppe og mer varierte profiler. Imidlertid mener forskere at Trenden var tydelig nok til å være betydelig..
På den annen side sier de på ingen måte at alle studenter skal gi fra seg datamaskinene sine basert på denne studien. Det er ikke fordi de er late at de bruker disse verktøyene så mye i dag; De tilbyr udiskutable fordeler i visse tilfeller. Det vi må huske om dette arbeidet er at det kan være interessantOppmuntre til manuell skriving når det gjelder å integrere visse viktige opplysninger eller tilegne seg en idé.. Hvis et bestemt konsept gir deg problemer under studiene, prøv å prøve den gamle blyanten. Tross alt sier ordtaket at pennen er mektigere enn sverdet; Så det kan godt være våpenet du mangler for å temme din akademiske nemesis!
Teksten til studien er tilgjengelig. her.
🟣 For å ikke gå glipp av noen nyheter fra Journal du Geek, abonner på Google Nyheter. Og hvis du elsker oss, har vi et nyhetsbrev hver morgen.
«Gamer. Faller mye ned. Ivrig baconfan. Webaholic. Ølgørd. Tenker. Musikkutøver.»