Norges kontroversielle godkjenning av dyphavsgruvedrift deler Europaparlamentet

Norge er det første landet i verden som har godkjentgruvedrift på havbunnen. Siden 9. januar, og med parlamentets positive stemme, kan bedrifter utforske de 281 000 km² med norske farvann, et område som nesten tilsvarer Italias.

Tiltaket blir kritisert av forskere og miljøforkjempere som advarer om potensielt irreversible skader på marine økosystemer.

Norge er ikke medlem av EU, likevel holdt Europaparlamentet debatt om saken onsdag i Strasbourg. Venstregrupper i salen beskriver det norske vedtaket som uansvarlig.

«Hvordan kunne dette forslaget godkjennes når 800 forskere gikk imot og Miljødirektoratet avga en negativ uttalelse?spør César Luena (S&D).

«EU, kommissær, må handle nå» legger han til, og henvender seg til Janusz Wojciechowski, EU-kommissær med ansvar for landbruk, også til stede under debatten.

Liberalistene i Forny Europa fordømmer også beslutningen og anser den som for tidlig. De oppfordrer til forsiktighet inntil vitenskapelige hull er fylt.

«La oss ikke gjøre de samme feilene til sjøs som vi allerede har gjort på land.«, understreker Catherine Chabaud (Renew Europe).

Gruvedrift på dypt hav innebærer å grave ut havbunnen for essensielle materialer som kobber, nikkel og kobolt.

Disse materialene, essensielle for grønne teknologier som batterier til elektriske kjøretøy, halvledere og solcellepaneler, er rikelig på havbunnen.

Verdensmakter prøver å møte alvorlige mangler i dagens forsyningskjeder, og havbunnsgruvedrift dukker opp som et attraktivt strategisk og kommersielt perspektiv for stater som er ivrige etter å komme i forkant av det geopolitiske kapløpet om råvarer.

I desember vedtok Forbundet loven om kritiske råvarer å redusere deres avhengighet av Kina og diversifisere deres forsyningskjeder.

EU-kommisjonen og Europaparlamentet har imidlertid bedt om et internasjonalt moratorium for dyphavsgruvedrift inntil vitenskapen gir mer sikkerhet. Begge institusjonene siterer miljøhensyn som skade på livet i havet og forstyrrelse av fiskebestander.

Den europeiske union frykter også at gruvedrift kan destabilisere karbonnivået i havene og dermed redusere deres evne til å dempe stigende globale temperaturer.

Bare syv EU-medlemsstater – Spania, Frankrike, Tyskland, Sverige, Irland, Finland og Portugal – har så langt åpent støttet oppfordringen, mens andre hovedsteder, som Belgia, forbereder lovgivning som truer med å bryte rekker med EUs posisjon. .

Den politiske høyresiden anklager venstresiden for hykleri

Men ikke alle parlamentarikere i salen var imot Norges tilnærming.

Høyreorienterte MEP-medlemmer anklager sine venstreorienterte kolleger for hykleri for å motsette seg forsøk fra et demokratisk naboland for å øke tilgjengeligheten av råvarer mens unionen fortsatt er avhengig av ikke-demokratiske stater for sine forsyninger.

Den demokratiske republikken Kongo (DRC), hvor det rapporteres om barnearbeid, menneskerettighetsbrudd og korrupsjon, er et av de afrikanske landene som EU har inngått et strategisk partnerskap med.

«Sannheten er at vi for tiden får alle mineralene vi trenger fra Kina, Russland og Kongo.sier Tom Berendsen (EPP).

ANNONSE

«Forsyningskjeden er ustabil og arbeidsforholdene og miljøkravene i disse landene oppfyller ikke våre standarder. Kort sagt, hvis vi ønsker å fortsette nedover den rene energiveien, og vi ønsker det, betyr det også å ta vanskelige beslutninger.«, fortsetter han.

Debatten fremhevet en stadig tydeligere splittelse i Europaparlamentet mellom politiske grupper og deres visjon om EUs industrielle fremtid. MEP-medlemmer fra den høyreekstreme gruppen Identity and Democracy (ID) benyttet seg av debatten til å be Unionen i økende grad utvikle atomenergi.

Janusz Wojciechowski svarte at kommisjonen var «veldig bekymret» ved Norges vedtak, som kan bryte sine forpliktelser i henhold til FNs traktat om åpent hav, Parisavtalen og OSPAR-konvensjonen om beskyttelse av havmiljøet i det nordøstlige Atlanterhavet.

Oslo-vedtaket tar også opp mulige territorielle konflikter. Området som foreslås for gruvedrift inkluderer Svalbard-øygruppen i Arktis, et område under norsk suverenitet, men hvor andre nasjoner, inkludert EU og Storbritannia, historisk sett har hatt like rettigheter i gruvedrift og kommersiell virksomhet i dets farvann.

I henhold til Svalbardtraktaten fra 1920 skal medundertegnende nasjoner ha lik tilgang til regionen for fiske, samt industri, gruvedrift og kommersiell drift.

ANNONSE