1. Det politiske systemet i Norge
I følge Grunnloven av 1814 er Norge et konstitusjonelt monarki med et maktfordelingssystem der monarken er det symbolske overhodet for den utøvende makt. I praksis ligger denne makten i en statsminister utnevnt av monarken, men som må ha støtte fra parlamentet, som hans regjering er ansvarlig for. Maktfordelingen skiller de tre hovedfunksjonene i staten: den lovgivende grenen (parlamentet), den utøvende grenen (regjeringen) og den dømmende grenen.
Lovvalg avholdes hvert fjerde år. Stortinget, Stortinget, kan ikke oppløses. Det er derfor ikke mulig å holde nyvalg under mandatet. Derfor er det ingen mellomvalg.
Enhver norsk statsborger som er minst 18 år i løpet av valgåret har stemmerett. Parlamentsmedlemmer velges ved alminnelige direkte valg. Med få unntak har alle stemmeberettigede og som har bodd i Norge de ti årene før valget stemmerett ved stortingsvalg.
Siden andre verdenskrig har deltakelsen i lovgivende valg vært rundt 80 %.
1.a. Parlamentet
Stortinget er Stortingets enkeltkammer og består av 169 medlemmer valgt for en 4-års periode. Medlemmene representerer befolkningen i de 19 avdelingene. Stortinget utøver lovgivende makt (lovvedtak og statsbudsjett) og kontroll med regjeringens handlinger.
1 B. Sametinget
I tillegg er det et samisk rådgivende parlament (samisk) i Norge, eller Sametinggi på samisk, som er en uavhengig valgt forsamling opprettet for å representere og behandle spørsmål knyttet til det samiske folket i Norge. Sametinget fornyes hvert fjerde år, under det norske stortingsvalget. 39 representanter er en del av det samiske rådgivende parlamentet, som også forvalter sitt eget budsjett gitt av sentrale myndigheter.
2. Hvordan velges norske regjeringer?
2.a. Proporsjonal representasjon
Det norske valgsystemet bygger på prinsippene om direkte stemmegivning og proporsjonal representasjon i flerpartivalgkretser. Direkte stemmegivning innebærer at velgerne direkte velger den personen eller det politiske partiet de ønsker skal velges gjennom valglister. Proporsjonal representasjon betyr at antall mandater som innehas av et parti, der det er mulig, er direkte proporsjonalt med det totale antall stemmer oppnådd av hvert parti i en gitt valgkrets.
En regjering kan skiftes ut utenfor rammene av lovvalg, for eksempel ved at Stortinget fremmer et mistillitsforslag.
En regjering kan ha flertall i Stortinget (flertallsregjering) eller komme i en situasjon hvor den er representert av et mindretall i Stortinget (mindretallet). I sistnevnte tilfelle må regjeringen ty fra sak til sak til støtte fra andre partier for å godkjenne sine prosjekter, lover eller budsjetter i Stortinget. En regjering kan dannes av medlemmer av samme parti eller forskjellige partier (koalisjonsregjering). Historisk sett har minoritetsregjeringer dominert i Norge. Siden andre verdenskrig har det bare vært 10 år med flertallsregjeringer.
2.b. Valgkretser
I Norge er det 19 valgkretser som representerer de 19 avdelingene. Disse er delt inn i valgkretser hvor det stemmes. Størrelsen og folketallet til de 19 avdelingene bestemmer antallet representanter for hver valgkrets på Stortinget.
De 169 representantene har 150 plasser besatt av folkevalgte i avdelingen og 19 plasser for å utjevne forskjellene mellom antall oppnådde stemmer og antall plasser på Stortinget. Et parti må ha oppnådd minimum 4 % ved valget for å kunne ha plass i Stortinget.
3. Politiske partier representert på Stortinget i dag (august 2017)
•Arbeiderpartiet (Ap)
◦ Det sosialdemokratiske partiet.
◦ Første opposisjonsparti.
◦ Ledet av Jonas Gahr Støre (tidligere utenriks- og daværende helseminister) siden 2014.
◦ Utgående seter: 55.
•Høyre (Høyre)
◦ (sentrum) høyreparti som følger liberalkonservatismen.
◦ Ledende parti i den nåværende regjeringen.
◦ Ledet av fru Erna Solberg, nåværende statsminister, siden 2004.
◦ Utgående seter: 48.
•Fremskrittspartiet (Fremskrittspartiet)
◦Det mest høyreorienterte partiet blant partiene representert i Stortinget. Økonomisk liberal og sosialt konservativ.
◦Andre parti i regjering.
◦ Ledet av Siv Jensen, nåværende finansminister, siden 2006.
◦ Utgående seter: 29.
•Kristelig Folkeparti (Kristelig Folkeparti)
◦ Senterparti basert på kristendemokratiske verdier.
◦Parti som støtter dagens regjering.
◦ Ledet av Knut Arild Hareide siden 2011.
◦ Utgående seter: 10.
•Venstre (V)
◦ Liberalt og sosialliberalt parti.
◦Parti som støtter dagens regjering.
◦ Regissert av Trine Skei-Grande, siden 2010.
◦ Utgående seter: 9.
•Miljøpartiet De Grønne (Miljøpartiet – De Grønne)
◦Økologisk fest.
◦ Representasjon i parlamentet siden 2013.
◦ Utgående sete: 1.
•Senterpartiet (Senterpartiet)
◦ Agrart og sentrumsparti.
◦ Ledet av Trygve Slagsvold Vedum siden 2014.
◦ Utgående seter: 10.
•Sosialistisk Venstreparti (Venstre Sosialistpartiet)
◦ Regissert av Audun Lysbakken siden 2012.
◦ Utgående seter: 7.
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»