Disse 30 ordførerne ønsker å «starte fra det som allerede eksisterer» for å fortette byen sin

Eiendomskrise, klimakrise, sosial krise: ordførere er i frontlinjen. For bedre å forstå problemene de står overfor og hvordan de reagerer (eller forsøker å), ga Bouygues Immobilier i oppdrag forskningsfirmaet The Boson Project å gjennomføre en undersøkelse blant 30 lokale folkevalgte, ordførere i storbyområdet eller byer. . mellomstore byer, med tema: «hvordan forme byen 2040?» »

Argentan og Lyon, samme kamp

Studien ble presentert 15. november og fremhever to prioriteringer: miljø og bolig. Spørsmål som ofte innebærer motstridende mandater: produsere flere boliger mens du respekterer ZAN. «Byen er ikke fienden til den økologiske overgangen,» understreker han Renaud Payre, sosialistisk visepresident i metropolen Lyon. Det er den beste måten å redusere reiser på, få tilgang til aktiviteter nær hjemmet, den beste måten å leve sammen på og en del av den økologiske overgangen. »

For å forene miljømål og boligproduksjon er de fleste undersøkte folkevalgte fokusert på fortetting. De understreker alle behovet for å «ta utgangspunkt i det som allerede eksisterer, pusse opp og sette boligene ut på markedet igjen». «Vi må stoppe byutvidelsen og fornye den. Det virkelige problemet er hvordan vi reparerer byen, hvordan vi får den til å utvikle seg», hevder han. Frédéric Leveillé, sosialistisk ordfører i Argentan (Orne). Fortetting, et konsept som i økende grad aksepteres av folkevalgte, forstås på en vertikal akse, med høyden av bygninger eller på en horisontal akse, med arbeid på hule tenner.

Styrke fortrinnsretten

Det andre spørsmålet om kravene fra folkevalgte viser til flere midler til tjeneste for deres boligpolitikk for å utøve kontroll over landet og om nødvendig komme foran utbyggerne. «Staten er mye avhengig av lokale myndigheter uten å gi dem alle midler til å handle,» beklager han. Hervé Chevreau, sentrumsborgermester i Epinay-sur-Seine (Seine-Saint-Denis). I denne sammenhengen fremstår rollen til offentlige landinstitusjoner (EPF) som vesentlig.

Ordførere reiser også spørsmål om styring og endring av skala. Alle ønsker en endring av vokabular for å tenke på habitat og ikke bare bolig. Å tenke på byen utenfor kommunens omkrets vil for eksempel tillate eliminering av monofunksjonelle nabolag.

Arrangøren: leder eller partner til ordføreren?

I denne jakten på år 2040 motsetter to skoler seg rollen som private aktører. Noen folkevalgte ser på dem «rent» som «tjenesteleverandører, som kun kan forventes ved henrettelse.» «Utviklere bygger. «Det er ikke dem som bestemmer, det er oss,» vurderer han Crescent Marault, ordfører i Les Républicains d’Auxerre (Yonne).

Andre spiller med synergi, og oppfatter privat sektor som en partner, som sosialistisk ordfører i Saint-Nazaire, David Samzun : «Jeg er ganske for disse offentlig-private alliansene: Å bygge byen alene er ikke interessant. Vi trenger hverandre (…) La oss jobbe enda bedre sammen. »

Et argument for en sammenfall av interesser som også forsvarer Olivier Durix, daglig leder for tilbud og tjenester hos Bouygues Immobilier, sponsor for undersøkelsen: «Utfordringen er å bygge bedre, transformere og gi lokalsamfunn maksimalt svar på alle deres bekymringer. »