Oppdagelse i Norge av en ny art gjøkveps med metalliske reflekser

gjøkveps (Chrysididae) har det til felles med fugler som parasitterer andre hymenoptera, og legger eggene sine i reiret til andre bier og veps, og larvene deres tar deretter ansvaret for å spise matreservene, de andre larvene og de andre eggene.

Et annet mer slående trekk: deres metalliske farger (de kalles noen ganger gullveps eller smaragdveps), til det punktet at entomologer noen ganger finner det vanskelig å skille dem fra hverandre. Men i denne er Frode Ødegaard kategorisk: det er virkelig en ny art, som han selv ga tilnavnet sporegullveps (sporet gjøkveps, på fransk).

Fra «språklige ferdigheter over gjennomsnittet»

Forskeren, insektspesialist ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitets (NTNU) museum, var medforfatter av en studie publisert tidlig i 2021 i tidsskriftet. Systematikk og mangfold av insekter (utgitt av Oxford University Press). Frode Ødegaard presenterer funnet av denne svært sjeldne nye taksonen, hvorav ett enkelt eksemplar ble funnet på Lista-halvøya, i Agder fylke, Sør-Norge.

Resten under denne kunngjøringen.

I en utgivelse fra universitetet, publisert 6. april, detaljer:

Normalt skiller vi insekter fra hverandre ved utseende, men gjøkveps er så like hverandre at det kompliserer ting. […] I vårt tilfelle observerte vi to gjøkveps med mikroskopiske forskjeller i utseende og svært små forskjeller i DNA.

Sammen med teamet hans endte de opp med å studere kommunikasjonen deres (insekter kaller hverandre ved å bruke feromoner, et slags kjemisk språk), med gjøkveps kjent for sine «språklige ferdigheter over gjennomsnittet». Og på grunn av det, «Når du er en parasitt, er det viktig å ikke bli oppdaget. Derfor lærer de også «språket» til verten sin.» forklarer Ødegaard.

Resten under denne kunngjøringen.

Etter å ha gjennomført en språklig studie, kunne forskerne oppdage at de to nesten identiske gjøkvepsene faktisk tilhørte to forskjellige arter, heter det i pressemeldingen. De brukte forskjellige verter, et tegn på at de også snakket forskjellige «språk».

Så var det på tide å navngi dyret, en ære som tilfalt Frode Ødegaard:

Den nye vepsen er veldig lik en annen art kalt Chrysis brevitarsisden nye arten ble navngitt Chrysis parabrevitarsissom betyr «den ved siden av deg» brevitarsis».

Og til alle forsvarerne av levende vesener som ville gjøre opprør mot å tre dette unike kjente eksemplaret på en nål, svarer forskeren at det ikke er «Det er ikke mulig å bruke levende dyr til studier av denne typen,» legger det til «Heldigvis har innsamling av individuelle insekter ingen innvirkning på befolkningen» og at insektene som samles er «Det er helt avgjørende at forskere kan kartlegge og beskrive mangfoldet for å ta vare på det.»

Resten under denne kunngjøringen.

Les også:

⋙ Hva er forskjellen mellom veps, bie og humle?
⋙ Hvorfor disse vepsene truer flysikkerheten i Australia
⋙ Australia: Aboriginale hulemalerier datert takket være murveps