Som brexit-svikten når det gjelder migrasjon har vist, garanterer ikke det å være (eller slutte å være) en del av den europeiske union å kunne handle som man ønsker på dette området. Eksemplet med den norske byen Drammen minner oss om dette.
Kilde: Google Maps-opptak
Faktisk hadde det (høyreorienterte) kommunestyret i denne byen med rundt 100 000 innbyggere som ligger sør i landet besluttet, med 29 stemmer mot 28, den 13. februar å bare ønske ukrainske flyktninger velkommen. En beslutning motivert av det faktum at disse ukrainerne ville finne det «lettere å integrere seg i samfunnet» enn andre utlendinger.
Den gang vakte kunngjøringen reaksjoner i Norge, og sentrum-venstre-regjeringen og opposisjonen sa at de anså Drammen bystyres vedtak som et brudd på norsk lov.
Norske byer uten beslutningsmakt?
I februar i fjor uttalte den norske statsministeren Jonas Gahr Støre, som fordømte denne beslutningen og sitert av nyhetsbyrået Associated Press (AP), at «de 357 norske kommunene ikke kan bestemme selv hvilke flyktninger de tar imot, men bare så mange uansett». . kan imøtekommes.» Ifølge Jonas Gahr Støre var en slik avgjørelse «ikke lovlig».
Drammen bystyre har på sin side redegjort for denne avstemningen gjennom en uttalelse samlet inn av den norske avisen V.G. : «Vi er fullstendig klar over at vi stiller spørsmål ved gjeldende praksis og at vi tester visse grenser for hva vi kan påvirke som folkevalgte kommunale tjenestemenn.»
I utgangspunktet var det et medlem av opposisjonspartiet i Drammen bystyre som meldte dette vedtaket til politiet, og mente det var i strid med loven og Grunnloven.
Jonás Gahr-butikken. kilde: Wikipedia
Vedtaket i Drammen bystyre oppheves
Saken tok en ny vending 9. april, da en høytstående norsk tjenestemann erklærte at han opphever kommunestyrets vedtak om kun å ta imot ukrainske flyktninger, og argumenterte med at vedtaket var i strid med den norske grunnloven og gjeldende diskrimineringslover i landet. Skandinavisk land.
Oslo og Viken sysselmannsembete ba Drammen bystyre redegjøre for sitt februarvedtak. Sysselmannen sa at det kommunale vedtaket «innebar direkte diskriminering basert på nasjonalitet».
«Vi tar avgjørelsen til etterretning og vil diskutere fremgangsmåten både internt i Høyre og blant de fire partiene» i kommuneflertallet, erklærte Kristin Surlien, en av det konservative partiets figurer. Høyre (som betyr «høyre») i Drammen, i lokalavisa Drammens Tidende.
Nesten 900 000 innvandrere i Norge
Ifølge tall fra kommunen hadde Drammen kommune nesten en tredjedel av innvandrere eller statsborgere født i Norge av innvandrerforeldre blant befolkningen i 2023, eller rundt 31 000 personer.
Norsk statistikk sa at de hovedsakelig var polakker, litauere, irakere, pakistanere og somaliere. Siden 2022 har det skandinaviske landet med 5,5 millioner mennesker tatt imot 70 800 ukrainere, ifølge Utlendingsdirektoratet.
I 2023 hadde Norge 877 227 innvandrere på sin jord, hovedsakelig fra Polen, Litauen, Sverige, Somalia og Tyskland, ifølge offisiell statistikk.
Bildekreditt: DR (illustrativt bilde)
[cc] Breizh-info.com, 2024, gratis frakt for å kopiere og distribuere med forbehold om omtale og lenke til originalkilden
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»