Nei, det er en ganske tørr måte å spørre på: Vil du ha en pose?
Abonner på vårt nyhetsbrev!
Så du går ikke glipp av noen vitenskapelige nyheter og vet alt om vår innsats for å bekjempe falske nyheter og feilinformasjon!
I så fall legges en halv krone på regningen.
Men her er jeg villig til å satse Rosenborg fotbal klubb-hatten min på at innen et år, takket være italienerne, vil plastposer ha forsvunnet fra norske dagligvarebutikker og over hele landet.
Og hvorfor på grunn av italienerne?
Her om kvelden var det på nyhetene: Italia forbød nettopp plastposer. Det var bilder av oppgitte italienere som gikk til supermarkedet med lerretsposer.
Jeg sa til kjæresten min: se godt ut, la oss skynde oss og lage en lignende forskrift her. Nordmennene vil innse dette og vil ikke tåle tanken på at vi gjør det bedre andre steder.
Spesielt hvis det er et spørsmål om miljømoral. Spesielt ikke italienerne! Landet til Berlusconi…
– Du overdriver alltid, svarte min kjære.
Så ikke bare meg. Det var min venn Geir som sa til meg her om dagen: selv om vi ikke er i EU, så snart den innfører en ny standard, enten det er sikkerheten til barneleker eller akseptabel krumning av agurker, vil vi i Norge skynde seg å overholde og til og med vurdere oppover anvendelsen av de nye standardene.
Kort sagt, Norge er sånn: En perfeksjonist i hjel og litt stolt. Jeg sier ofte til meg selv at en slik holdning ikke ville skade Quebec, men det er en annen debatt.
Problemet med det planlagte forbudet mot plastposer er at jeg lurer på hva jeg skal snakke om med kassereren på min Rema 1000. Jeg stirrer trist på en stor stillhet som er avbrutt av pipelydene fra strekkodeleseren.
Dagen etter at denne TV-reportasjen om Italias bagasjeforbud ble sendt, lenket en norsk venn til nyhetene på Facebook-siden sin og la til denne kommentaren: «Hvis italienere kan gjøre det…»
Ah! Overdriver jeg?
«Musikknerd. Øljunkie. Freelance introvert. Uunnskyldende nettelsker. Amatørkommunikatør. Reisenerd.»