Det er ingen dobbeltgull: Det franske håndballlaget, kronet i Tokyo, tapte i finalen i de olympiske leker mot Norge (29-21), lørdag på Pierre-Mauroy stadion i Villeneuve-d’Ascq, og må bli fornøyd med sølvmedaljen.
Ubeseiret til nå, mislyktes «bleus» mot sine store norske rivaler, som de hadde slått i VM-finalen i desember i fjor, og kastet franske fans i bitterhet, til tross for denne tredje medaljen etter sølv i Rio.
Skuffelsen levde opp til forventningene til publikum, som vibrerte for første gang allerede før kampstart, og feiret gullmedaljen som ble vunnet av det franske volleyballlaget. Langt bak franskmennene spilte de 26 664 tilskuerne (rekordoppmøte på en håndballkamp for kvinner) sin rolle som «åttende spiller» til det fulle.
Men «bleus» mislyktes i sitt siste angrep, og samlet seg omsetninger og tapte skudd, litt som mot Sverige, som de til slutt beseiret i semifinalen. Det kunne ikke bli noe déjà vu mot nordmennene til Henny Reistad (åtte mål) og Kari Brattset (seks mål), presise og selvsikre.
«En håndballtime»
«De var raskere, kraftigere, sterkere, forsvaret vårt ble raskt brutt av slagene til Reistad og Stine Oftedal (fem mål, red.anm.), hvisket Olivier Krumbholz. Vi må tilbake på jobb, vi har fått en leksjon i håndball og også en liten leksjon i ydmykhet.
Vil denne overvåkingen gjøres med treneren? Hans avgang er svært sannsynlig, som demonstrert av den lange hyllesten fra publikum på slutten av kampen samt følelsene til noen spillere, men ingenting er bekreftet.
I motsetning til den pustende semifinalen startet franskmennene kampen bra med et 3-0-tap mot sine beste fiender. Solid i forsvaret så de det offensive spillet deres gå i oppløsning i løpet av de siste åtte minuttene av første akt.
På denne tiden slapp de inn 6-2, til tross for to minutters utvisning av Marit Jacobsen (23.). Fra 11-9 for Frankrike (22.) steg stillingen til 15-13 for Norge ved pause…
Denne fordelen med to mål vokste til seks (43.), da franskmennene møtte det storslåtte forsvaret til «Norge».
Så hva gikk tapt? «Juice», svarer Chloé Valentini. Fysisk syndet vi litt i andre del. (…) Vi mistet ballonger veldig dumt. Det er også fordi vi var stresset og ikke så veldig klare lenger. (…) Så snart de begynte å distribuere, visste vi ikke hvordan vi skulle motarbeide dem for å prøve å returnere. Vi prøver alt. Det er spillet, de var sterkere.»
Denne mirakuløse seieren i semifinalen, oppnådd på bekostning av ekstra tid, vil ha veid to dager senere.
Horaček under kontroll
Ingen spillere kunne forhindre denne kollektive kollapsen, ikke engang de to sjefene: Tamara Horacek og kaptein Estelle Nze Minko.
Nze Minko scoret ikke mål, mens Horacek scoret fire takket være skudd fra syv meter, men ingen i kampen på fire forsøk… Langskuddet hans ville vært verdifullt mot et så tett forsvar. Det er nettopp denne fordelen Orlane Kanor (5/10) forsøkte å gi, forgjeves.
«Til tross for alt er jeg stolt av laget mitt, av det vi har oppnådd gjennom denne turneringen,» sa Horacek. Vi kan si at vi dro for å se etter en medalje ved de olympiske leker hjemme, med et eksepsjonelt publikum.»
Nordmennene legger til en tredje gullmedalje i samlingen etter dobbeltspillet i Beijing (2008) og deretter i London (2012), hvor deres emblematiske keeper Katrine Lunde (44 år) allerede var der, nok en gang avgjørende (tolv stopp) på periferi fra Lille. .
På den annen side fortsetter rekorden med franske håndballspillere, tre ganger verdensmestere (2003, 2017 og 2023) og europeiske mestere i 2018, for øyeblikket å være utsmykket med en enkelt olympisk gullmedalje.
Abonner for å få tilgang til alt innholdet vårt.
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»