Hviterussland sitt importforbud trer i kraft 1. januar for en periode på seks måneder. Det proteksjonistiske tiltaket fra hviterussiske myndigheter er et ytterligere skritt i eskaleringen av konflikten mellom Europa og dets østlige naboland. På grunn av problemet med innvandrere i grenseområdet har Europa iverksatt en rekke tiltak de siste ukene.
Importforbudet rammer enkelte matvarer, som frukt og grønnsaker, nøtter, men også griser, kjøttprodukter, meieriprodukter og salt. I tillegg til import fra EU, boikottes også USA, Canada, Norge, Albania, Island, Nord-Makedonia, Storbritannia og Sveits. I praksis vil konsekvensene for det europeiske og belgiske ferskvaremarkedet være størst, fordi dette er de viktigste produktgruppene for det slaviske landet.
Trykk europeiske priser
Veerle Vandersypt, sekretær for Fresh Trade Belgium, som representerer den belgiske grossisten og har 80 tilknyttede medlemmer, er bekymret for forbudet: «Dette kan absolutt ha en innvirkning på prisdannelsen». Han opplyser at Belgias direkte eksport til Hviterussland er ganske begrenset, men at landet er en ganske viktig handelspartner for Europa. Det er anslått at 10 prosent av den ferske frukten og grønnsakene som eksporteres i Europa går til Hviterussland. I 2020 var det rundt 411 000 tonn, ifølge Vandersypt.
Landet er en viktig handelspartner for Polen og Litauen. Mer enn halvparten av den europeiske eksporten til Hviterussland kom fra Polen (+/- 260 000 tonn), etterfulgt av Litauen (107 000 tonn). Siden disse landene ikke lenger kan eksportere, kan dette også få konsekvenser for prisdannelsen i Belgia og i hele Europa. «Fra et kommersielt synspunkt er vi absolutt bekymret for den indirekte virkningen av embargoen fordi Polen og Litauen nå også må se seg om etter andre markeder og dette kan legge et generelt press på markedet.»
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»