Home » Ti år etter massakren søker den norske ekstremisten Breivik å unnslippe friheten

Ti år etter massakren søker den norske ekstremisten Breivik å unnslippe friheten

by Siv Jensen

Det er liten tvil om at denne forespørselen vil bli avslått.

Pårørende til ofrene frykter imidlertid at AB Breivikas vil bruke rettens behandling av søknaden som en plattform for å spre hans politiske synspunkter, og oppfordrer til å ikke gi ham den oppmerksomheten han søker.

Sør-Telemark regionrett vil vurdere AB Breiviks begjæring om prøveløslatelse av sikkerhetsgrunner ved treningssenteret Hay Hay, hvor han sitter fengslet.

I 2012 dømte retten AB Breivikas til 21 års fengsel. Straffen kan forlenges dersom du fortsatt anses som en fare for samfunnet.

Den gang var dette den strengeste straffen etter norsk lov. Lover ble senere endret for å tillate lengre fengselsstraffer.

Etter ti år i fengsel fikk AB Breivikas retten til å søke om prøveløslatelse for første gang.

22. juli 2011 drepte AB Breivikas, nå 42 år gammel, totalt 77 mennesker.

Han detonerte først en eksplosivlastet varebil nær en regjeringsbygning i Oslo. Etter eksplosjonen, som tok livet av åtte mennesker, satte AB Breivikas kursen mot øya Utioja, hvor ytterligere 69 mennesker ble skutt og drept i Labour Party Youth Leagues sommerleir.

Han sa at han drepte ofrene sine fordi de fremmet multikulturalisme.

ingen anger

Dette var de dødeligste angrepene i Norge siden andre verdenskrig. Det er nesten ingen tvil om at retten vil avslå AB Breiviks begjæring om tidlig løslatelse.

– I Norge, som i enhver annen rettsstat, har en domfelt rett til å søke om prøveløslatelse, og AB Breivikas har bestemt seg for å benytte denne retten, sier advokaten hans, Øystein Storrvik, til AFP.

I retten og i alle sine tidligere kommentarer hevdet AB Breivikas å ha tatt avstand fra volden.

Men Tore Bjorgo, direktør ved Senter for studier om ekstremisme (C-REX) ved Universitetet i Oslo, sa: «Ideologisk har han ikke blitt en mindre ekstremist».

«Nå presenterer han seg selv som en nasjonalsosialist og selv om han sier at i det minste for ham er den væpnede kampen en saga blott, har han ikke tatt avstand på noen måte fra massakrene han har organisert og som han anser som absolutt legitime.» han sa.

I 2016 likestilte AB Breivikas, i sin klage til justisen for isolasjonen som ble søkt ham i fengselet, seg selv med Nelson Mandela, og påsto at han hadde gått fra en væpnet konflikt til en politisk kamp.

Denne ekstremisten, som drepte de fleste av sine ofre med et skudd i hodet, viste imidlertid aldri noen tegn til omvendelse.

Hver gang han dukket opp i retten, spredte han propaganda og fremhevet 1500. i manifestet han publiserte før massakren. Under møtene ga AB Breivikas også en nazihilsen og leverte monologer gjennomsyret av ekstremistisk ideologi.

En «stor belastning» for familier

For de pårørende til ofrene ble hvert rettsmøte og prosedyrene organisert av AB Breivikas under dem en alvorlig prøvelse.

I forkant av den siste høringen, som vil vare i tre dager og sendes direkte, sa Victims Support Group at de ønsket å «oppmuntre så lite oppmerksomhet som mulig til terroristen og hans budskap».

– Enhver omtale av denne saken, og spesielt terroristen, er en enorm belastning for de overlevende, foreldrene og alle som er berørt av terrorangrepene i Norge, sa gruppen.

Massakren i 2011 utløste andre angrep, inkludert angrep i Christchurch, New Zealand, i mars 2019, da en mann erklærte en hvit sympatisør ved to moskeer drepte 51 mennesker og skadet 40 andre.

I Norge er det neppe spørsmål om AB Breiviks rett til tidlig løslatelse etter bare ti års fengsel, da det er liten tvil om at han vil få avslag.

Det er mer bekymring for oppmerksomheten ekstremisten vil få under behandlingen av søknaden.

«Jeg synes det er absurd at han skal vekke så mye oppmerksomhet og ber om løslatelse etter bare ti år i fengsel», mistet Lisbeth Kristine Royneland, lederen for støttegruppen, den 18 år gamle datteren under angrepet i Utio til stasjon Norsk NRK.

Til tross for den eksepsjonelle karakteren av AB Breiviks forbrytelser, understreker Norge at de behandler ham som enhver annen fange.

I 2016 ble Breivikas AB, som har tre kameraer, et fjernsyn, en DVD-spiller, en spillkonsoll og en skrivemaskin i fengselet, funnet skyldig av den norske staten for «umenneskelig og nedverdigende behandling» fordi han ble holdt atskilt fra andre fanger. .

Lagmannsretten opphevet kjennelsen.

– Rettssakene og måten de har spilt på er på en måte en seier for rettsstaten mot Breivik-terroristen, sa C-REX-sjef Bjorg.

Det er ikke tillatt å publisere, sitere eller på annen måte reprodusere informasjon fra BNS nyhetsbyrå i media og på Internett uten skriftlig samtykke fra UAB BNS.

You may also like