Fornyet SAKAMATA sikrer ansvarlig bruk av ekkolodd i Royal Netherlands Navy

Ekkolodd for anti-ubåtkrigføring

Anti-ubåtkrigføring er en sentral oppgave for vår kongelige marine. For å gjøre dette brukes kraftige ekkoloddsystemer for å oppdage ubåter. Siden slutten av den kalde krigen har moderne ubåter blitt for stille til å bli (passivt) lyttet til.

Siden 1990-tallet har teknologien blitt videreutviklet for aktivt å oppdage ekko fra ubåter på tilstrekkelig avstand med kraftige lydkilder. I samme periode ble det også klart at bruken av disse systemene kan ha innvirkning på det marine miljøet og spesielt velferden til sjøpattedyrene: det er en rekke dokumenterte strandinger av hval (ofte nebbhval) som er knyttet til bruk av militær ekkolodd.

For å unngå disse strandingene har Royal Netherlands Navy brukt programvarepakken SAKAMATA utviklet av TNO siden 2010. Bruken av SAKAMATA er en viktig del av marinens prosedyre for sikker og ansvarlig utplassering av ekkolodd. De siste årene har det imidlertid vært nye utviklinger som gjør en programvareoppdatering ønskelig.

Vitenskapelig forskning med eksperimenter i havet

Så på slutten av forrige århundre var det bekymringer for bruken av militære sonarer. Imidlertid var lite kjent om oppførselen til de fleste hvalarter. Det er satt i gang forskning for dette formålet, initiert av ulike mariner, spesielt den amerikanske marinen.Nederland har sluttet seg til 3S (Sea Mammals & Sonar Safety)-undersøkelsen for å undersøke ekkoloddfølsomhet hos ulike hvalarter med sjøeksperimenter.

I dag er 3S-forskning finansiert av mariner fra fem land: USA, Storbritannia, Frankrike, Norge og Nederland. Forskningen ledes av forskningsinstitutter i Norge (FFO), Nederland (TNO), Skottland (University of St. Andrews) og Frankrike (Cerema).

3S-forskning har vært svært vellykket: Siden 2006 har det vært 10 store kampanjer til sjøs, og til dags dato er det publisert mer enn 60 vitenskapelige publikasjoner, i tillegg til flere datarapporter, studentrapporter og avhandlinger. Med 3S-studien har vi gått (mye) lenger med informert fastsettelse av akseptable grenser for støynivåer for ulike hvalarter.

Nye utviklinger

Samtidig ble det i tillegg til bruk av militære sonarer også et bredere fokus på om andre lydkilder også kunne være skadelige for det marine miljøet. Skipsfarten øker, seismiske undersøkelser (vanligvis med såkalte luftkanoner) brukes til å søke etter olje- og gassreserver på havbunnen, store peleinstallasjoner brukes til å bygge store havvindparker og eksplosiver fra andre verdenskrig. Verdenskrig blir brukt, ufarlig på bunnen av havet.

Har alle disse aktivitetene en skadelig og/eller forstyrrende effekt? Mye av livet i havet, spesielt hvaler og delfiner, avhenger av akustisk oppfatning under vann. Akustikk brukes til kommunikasjon og søking (via ekkolokalisering). Så i tillegg til å finne kriterier for sikker bruk av ekkolodd, har det de siste årene også vært et ønske om å vite hvordan militære sonarer er i forhold til andre lydkilder til sjøs.

For eksempel, forårsaker en marinesonarøvelse mer eller mindre forstyrrelser enn bygging av en vindpark til sjøs? Ved peling for vindparkbygging er det generelt mindre bekymring for direkte skade på sjøpattedyr. Folk her er mer bekymret for storstilt strømbrudd over lengre tid (og bygging av flere vindparker). Hvor ofte og hvor lenge kan dyr fortsette å bli fjernet fra habitatet sitt før hele bestanden blir satt under press fordi det ikke lenger er nok plass til å spise eller formere seg? Når er det de såkalte «demografiske konsekvensene»?

Dette vurderes i europeisk sammenheng, og Nederland prøver å matche det så mye som mulig. I noen tid har undervannsstøy blitt ansett som en form for forurensning («forurensning»), selv om det ikke er noen direkte ofre. For eksempel ved bygging av vindparker, i Nederland og i mange andre land, brukes peler i dag for å beskytte lyd med bobleskjermer. Dette er nødvendig for å holde seg under den statlige foreskrevne støystandarden, som er basert på biologiske populasjonsmodeller.

SAKAMATA-innstillinger

Alle disse innovasjonene har blitt innlemmet så godt som mulig i den nyeste versjonen av SAKAMATA. Det er nå mer fokus på hvor mye forstyrrelser en marineøvelse kan forårsake. Men det er også mulig å bruke programvaren til å avgjøre om det forventes (hørsels)skader for en øvelse med marine ekkolodd. Dette avhenger av flere ting, som plassering og sesong for øvelsen.

Verdensomspennende databaser brukes for å fastslå hvilke hvalarter som kan forventes i området. Størrelsen på området som påvirkes av ekkoloddoverføringer er nå mer nøyaktig beregnet og databasene er supplert med spesielle fokusområder hvor risikoen for skade eller forstyrrelse er høyere. Hvis programvaren viser rødt lys, kan programvaren se etter alternativer: noen ganger kan overføringen være mindre sterk for øvelsen, eller den kan viderekobles til et annet sted eller til en annen stasjon for å redusere risikoen og slik at trafikklyset slås på grønn. en gang til

Trygg navigering, også for miljøet

Med den nye versjonen av SAKAMATA har vår marine nok en gang vissheten om å anvende den nyeste kunnskapen for å kunne bruke militær ekkolodd på en mest mulig ansvarlig måte. Samtidig vet vi at mye forblir ukjent om oppførselen til sjøpattedyr, og databaser for populasjonsfordeling har også rom for forbedring. Derfor blir ikke dette den endelige versjonen av SAKAMATA, og denne spennende banen viser hvordan vår marine kan fortsette å utføre sin hovedoppgave mest mulig ansvarlig med ny kunnskap.