Den nåværende NATO-sjefen, nordmannen Jens Stoltenberg, er nettopp utnevnt av den norske regjeringen til sjef for den norske sentralbanken. Denne utnevnelsen kommer midt i en krise mellom Vesten og Russland om det ukrainske spørsmålet. Dermed er det tidligere statsminister og finansminister Jens Stoltenberg som ble foretrukket fremfor tidligere sentralbankdirektør Ida Wolden Bache. En erfaren politiker, Jens Stoltenberg ledet også Arbeiderpartiet (AP), som han forlot for å lede NATO.
Men hans utnevnelse til å lede Den norske sentralbanken er kontroversiell. Hans støttespillere hevder at denne økonomen ved utdannelse har erfaring og politisk innflytelse til å lede sentralbanken. Motstanderne hans er bekymret for institusjonens uavhengighet.
Jens Stoltenberg har erklært at han forblir medlem av Arbeiderpartiet, noe som ikke vil hindre ham i å ta upopulære avgjørelser om nødvendig. Det er ikke nok å berolige kritikerne hans som lurer på koblingene mellom den fremtidige sentralbanksjefen og Arbeiderpartiet, som for tiden har makten i koalisjon med sentrumspartiet.
I en global inflasjonssammenheng vil han være ansvarlig for å fastsette renter, garantere landets finansielle stabilitet og føre tilsyn med forvaltningen av det norske suverene formuesfondet, som med 1,4 billioner dollar i eiendeler er det største suverene formuesfondet i verden.
Hvem skal erstatte Stoltenberg?
1. oktober går dermed Jens Stoltenberg av som generalsekretær i NATO, som han har hatt siden 2014. Nå skal han erstattes. Da nordmannen kom i spissen for Atlanterhavsalliansen for åtte år siden, hadde Russland nettopp invadert og annektert Krim, minnes vår korrespondent i Brussel, Pierre Benazet. Hans avgang bekreftes når Russland igjen truer Ukraina. Man kan nesten si at sirkelen er komplett.
I løpet av disse åtte årene skal Jens Stoltenberg ha hatt mer enn én konfrontasjon med Russland. Og nå som den afghanske operasjonen er over, har NATO returnert til sitt hovedoppdrag: å konfrontere Moskva. Denne geografiske refokuseringen kan være avgjørende for erstatningen av Jens Stoltenberg, Alliansens første generalsekretær fra et land som grenser til Russland. Blant ryktene vil to tidligere baltiske presidenter være best plassert for å etterfølge ham: Estiske Kersti Kaljulaid og litauiske Dalia Grybauskaitė.
De skal ha utøvd øverste magistrat, men også være kvinner og komme fra land som grenser til Russland. På den annen side kan en generalsekretær fra en tidligere sovjetrepublikk komme til spissen for NATO, og det kan godt sende Kreml i bikuber.
med radiofrekvens
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»