Ulykken til noen gjør ikke nødvendigvis andres lykke: Hvis konflikten i Ukraina bidrar til å øke oljeinntektene, står Norge, i frykt for å gå for en «krigsprofitør», overfor et dilemma: hva skal man gjøre med denne uventede svovel?
Drevet av sanksjonene som ble pålagt Russland etter invasjonen av dets ukrainske nabo, kan tilbakegangen i oljeprisen og fremfor alt gass gi det nordiske kongeriket nesten 1500 millioner kroner (150 000 millioner euro) i oljeinntekter. , ifølge Nordea bank.
Allerede et av de rikeste i verden, landet, den største eksportøren av hydrokarboner i Vest-Europa, ville dermed tjene 50.000 kroner mer enn forventet hvert sekund, natt og dag, uten å løfte en finger.
En mana som gjør deg ukomfortabel.
«Hvis det er tider hvor det ikke er gøy å tjene penger, er det slik i dag med et slikt bakteppe», innrømmet olje- og energiminister Terje Aasland til mikrofonen til TV2-kanalen.
Gjennom skatter, utbytte og direkte deltakelse i hydrokarbonforekomster går en stor del av oljeinntektene i lommene til Staten, som deponerer dem i sitt suverene fond, allerede det største i verden.
Selv om den har lidd under fallet på verdens børser de siste ukene, veier denne gigantiske ullstrømpen i dag rundt 11,55 milliarder kroner, eller mer enn 2 millioner kroner (omtrent 200 000 euro) for hver av de 5,4 millioner innbyggerne fra landet.
«Norge er ikke immun (…) mot en ubehagelig sannhet: det er en måte å tjene på krig,» skriver Dagbladet i en lederartikkel.
«Mens Ukraina er knust og de fleste andre land for det meste lider av de negative konsekvensene av krigen i form av økende energipriser, økende matvarepriser og akselererende inflasjon generelt, høster vi fruktene,» sa han.
– En allsidig Marshall-plan? –
Det heves stemmer for å omfordele hele eller deler av disse krigsutbyttene.
Miljøpartiet De Grønne (MDG) foreslår dermed å plassere flere titalls milliarder av ekstra petrodollar i et «solidaritetsfond» til tjeneste for en slags «Marshall-plan» med flere bruksområder.
Dette vil både finansiere humanitær bistand og gjenoppbyggingen av Ukraina, hjelpe Europa med å redusere sin avhengighet av russisk gass og hjelpe de fattigste landene til å møte den svimlende økningen i energi og mat.
«Ytterligere oljeinntekter fra krigen bør gå til Ukraina, ikke oss,» sa MDG.
For øyeblikket har sentrum-venstre-regjeringen lovet «opptil» to milliarder kroner i humanitær bistand dedikert til dette landet.
– «Demonstrere lederskap» –
For statsminister Jonas Gahr Støre er det mest nyttige norske bidraget å fortsette å levere mest mulig gass til Europa for å bidra til å redusere avhengigheten av russisk gass, slik man nå har tenkt å gjøre.
Norge dekker mellom 20 og 25 % av behovene til EU og Storbritannia gjennom et stort nettverk av gassrørledninger sammenlignet med 45-50 % av Russland.
Ambassadøren for European Green Deal, Paal Frisvold, foreslår å gi opp de annonserte «superfordelene» og begrense prisen på gass som selges til europeere, for noen som allerede har høy gjeld og nettopp har kommet ut av en pandemi.
– Våre kvitteringer er andres regninger, sa han til AFP.
«Hovedsaken er tegnet på solidaritet, å vise lederskap i et historisk øyeblikk. Barna mine vil spørre meg: Pappa, hva gjorde Norge under krigen i Ukraina? Jeg vil ikke si at vi lå i lommene våre. » han sa.
Midt under utarbeidelsen av budsjettet antydet regjeringen at denne taket ikke var relevant.
«Musikknerd. Øljunkie. Freelance introvert. Uunnskyldende nettelsker. Amatørkommunikatør. Reisenerd.»