Det russiske angrepet på Ukraina har på nytt fremhevet energi som en strategisk ressurs av geopolitisk betydning. Dette kan forårsake forsyningsforstyrrelser hvis EU eller Russland stopper eller reduserer handelen, eller hvis krigshandlinger ødelegger infrastruktur.
I dag er EU og Russland gjensidig avhengig av kjøp og salg av gass. Det er vanskelig for den ene delen å frigjøre seg helt fra den andre, det vil i alle fall ta tid. For Russland står olje og gass for hoveddelen av eksporten og statens inntekter. For EU spiller Russland en viktig rolle i gassimport og forsyningssikkerhet. Akkurat som EU er avhengig av russisk gass, er Russland avhengig av disse inntektene. Og enhver justering vil ta tid.
Flytende naturgass, et nytt kort å spille
Energimessig er bildet blandet i EU. I Øst-Europa har avhengigheten vært asymmetrisk i lang tid. De tidligere kommunistlandene har alltid fryktet avhengighet av russisk gass. I Vest-Europa er forsyningene mer diversifisert og kommer også fra norske og algeriske rørledninger og andre kilder som flytende naturgass (LNG).
Priseffektene av en krise i naturgassmarkedet merkes imidlertid i hele Europa og til dels globalt. LNG-forsendelser knytter europeiske gasspriser til det kinesiske og asiatiske markedet. En rekke LNG-eksportører kan nå nå Europa. Spesielt USA har gått fra status som gassimportør til verdens ledende eksportør av LNG. Ukraina-krisen har lagt til et generelt stramt globalt energimarked, og prisene skyter i været.
Straffe Russland uten å skyte deg selv i foten
Vestlige sanksjoner vil neppe endre den offensive kampanjen mot Ukraina til Russlands president Vladimir Putin og hans russiske elite, men de er de siste gjenværende alternativene i verktøykassen for å unngå en direkte militær konfrontasjon. Samtidig kan den gjensidige energiavhengigheten mellom EU og Russland komplisere sanksjoner mellom partene, og begrense handlingsrommet for å straffe uten å skyte deg selv i foten.
På lengre sikt kan situasjonen endre seg. Takket være energisparing, utplassering av fornybare energier som vind og sol, og en økende interesse for hydrogenløsninger og en mulig kjernefysisk renessanse, kan EU bli betydelig mindre avhengig av russisk energi.
Mot en kinesisk-russisk tilnærming?
Russland er også på vei til å diversifisere sin eksportportefølje. Kina er allerede den største importøren av russisk naturgass, men å nå samme nivå som russisk eksport til alle landene i EU vil ta tid og kreve store investeringer.
I tillegg til bilaterale effekter har sanksjonene også bredere geopolitiske konsekvenser. Kombinert med en handelskrig med Kina, bringer de Kina og Russland nærmere hverandre, og gjør dem til privilegerte partnere i årene som kommer. På energiområdet kan russisk produksjon og kinesiske markeder knyttes sammen gjennom statskontrollerte selskaper. Avtaler av typen «Barter» kan vurderes, der Kina kan garantere volumkompensasjon for Russland gjennom langsiktige bilaterale kontrakter. Spesielt siden det er en vanskelig type industriell avtale å inngå på den liberale vestlige halvkule.
Arktis og Nordøstpassasjen
Oppmerksomheten kan også flyttes til det eurasiske arktis og den potensielle helårsåpningen av Nordøstpassasjen: sjørute som forbinder Atlanterhavet med Stillehavet gjennom Nordpolen, red.anm. Med et langt nord som henger mer sammen, fordi det er utstyrt med handelsruter, og muligens sikrere, vil de geopolitiske innsatsene stige. Alle aktører vil måtte revurdere omfanget og styrken av sine posisjoner i Arktis. Dette inkluderer selvsagt Kina, som hevder seg mer og mer.
Barentshavet og nordvestlige Sibir har store mengder olje og gass som skal sendes til Asia når Nordøstpassasjen åpner. De felles prosjekt Yamal LNG, som kinesiske selskaper – i henhold til New Polar Silk Road-initiativet – har en eierandel på 30 %, kan allerede være et skritt i denne retningen. Petroindustrielt samarbeid mellom Kina og Russland binder sammen de to landenes langsiktige bilaterale forhold i Arktis (og andre steder), og skaper geopolitiske utfordringer for USA og Vesten i årene som kommer.
Norge, en liten mus i nærheten av den russiske bjørnen
Norge, som er nabo til Russland, er i en spesiell situasjon, ved den vestlige utgangen av Nordøstpassasjen, ikke langt fra hovedflåtebasen til Nordflåten. (den mektigste av de fire russiske flåtene, red.anm.). Norge er også Europas nest største olje- og gassprodusent bak Russland. Denne — som ikke er en del av EU, men har sluttet seg til NATO — er viktig for dens geostrategiske plassering og for energiproduksjonen, men også i Arktis, som musenabo til den store russiske bjørnen. Som de fleste små land er Norge best tjent med en regelbasert verden for å ivareta sine internasjonale relasjoner.
Det virker sannsynlig at i en verden hvor de gamle sannhetene ikke lenger er pålitelige, vil Norge innrette seg med EU om arktisk miljø- og klimapolitikk. Men også med hensyn til «sivilisasjonen» i Arktis og atferdsreglene for økonomiske aktiviteter, samtidig som de forblir fast knyttet til sitt NATO-medlemskap.
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»