Med dagens utviklingstakt vil Riga aldri ta igjen Vilnius og Tallinn når det gjelder velstand. En så skarp konklusjon for Bank of Latvia.
Halvparten av befolkningen i Latvia bor i Riga-regionen, som står for to tredjedeler av landets økonomi. Posisjonene til den latviske hovedstaden mot Tallinn og Vilnius har vært diskutert i årevis. Nå har Bank of Latvia publisert sin forskning og sine konklusjoner tydelig.
Ifølge befolkningsundersøkelsen og vurderingen rangerer Riga sist blant de baltiske hovedstedene når det gjelder ledelse, sikkerhet, helse, tillit til menneskene rundt, miljøkvalitet og offentlig transport. Riga er også det eneste hvor dødeligheten er høyere enn fødselsraten og flere reiser ut enn inn. På flere områder har byen mistet sin posisjon de siste 10, 20 årene.
Riga vil aldri bli New York, og det er slett ikke nødvendig. Det vil være nok om den latviske hovedstaden blir den beste versjonen av seg selv, er sentralbankøkonom Oleg Krasnopyorov overbevist. I 2000 hadde regionene Riga og Vilnius et tilsvarende nivå på BNP per innbygger, men i denne perioden var den litauiske hovedstaden foran og inntektsgapet økte.
«Med dagens økonomiske utviklingstakt vil velstanden i Vilnius og Tallinn i Riga aldri bli oppnådd. Etter vår mening er det ingen annen måte å stoppe Rigas avfolking enn å forbedre byens livskvalitet,» sier økonomen ved Bank of Latvia.
Økonomen sier at livskvaliteten i Riga kan forbedres selv på dagens inntektsnivå, men dette krever en gjennomtenkt politikk på flere problemområder. Det handler om investeringer og talent som strømmer hit. Barnehager, mobilitetsinfrastruktur og et velholdt miljø, samt nye boliger som bygges av den latviske hovedstaden, ligger langt bak Tallinn og Vilnius.
«Hvis vi ser på befolkningen i Latvia, konkurrerer Latvia med Norge og Irland, hvor mange har emigrert, mens Riga faktisk ikke konkurrerer med Oslo eller Dublin, men med Mārupe, Ādaži, Garkalne, Ķekava, etc.», president i Mārtiņš Vanags-styret.
«En ansatt i det fremtidige SEB Business Center vil være i VEFs territorium. Når hun går av offentlig transport, må hun krysse 16 kjørefelt for å komme til arbeidsplassen sin, som ligger i krysset mellom Gustava Zemgales gatve og Brīvības-gaten. Det er Brīvības-gaten. Det er ikke Ķivuļu-gaten, hvor det fortsatt er grus på gaten. På den måten føler du allerede eller har omsorg, oppmerksomhet og trygghet”, sier Viesturs Celmiņš, byplanlegger og direktør for innovasjonsbevegelsen VEFRESH.
I mange år av perioden som ble vurdert av Bank of Latvia, var lederen av Riga Nils Ušakovs, den nåværende MEP, som understreker at enhver lokal regjering har få verktøy for å fremme økonomisk vekst og at utviklingen av den latviske hovedstaden ikke er i syn. i isolasjon. Det samme gjelder korrupsjonsskandaler, som hovedstaden har blitt mye kritisert for under hans ledelse.
På spørsmål om hvordan han forlot Riga etter tiden som ordfører, peker Ushakov på de «røde båndene»: «Jeg tror du ville vært den første til å le hvis vi høytidelig åpnet en kran i parken». Du har tullet mye med de røde båndene, men bak hvert bånd var det et pluss-minus-element av respektabel skala. Det var mange av disse gjenstandene og følgelig bånd.»
Ifølge politikere er Rigas hovedproblem hovedstadens og myndighetenes manglende evne til å samarbeide. Allerede historisk. Dette var før ham og føles for tiden av den nåværende ledelsen i rådet. Når vi ser tilbake på hva som ville blitt gjort annerledes, mener Ushakov utviklingsretningen har vært ganske riktig: en stund.»
«Internettlærer. Problemløser. Utforsker. Musikkfanatiker. Ekstrem twitterfanatiker. Skaper.»