Fugleinfluensa, en sykdom som ikke bør overses

Med andre ord, selv om denne nye varianten av H5N1 fugleinfluensa, som har infisert dusinvis av millioner av fugler på fire kontinenterNei berører bare fugler, det faktum at det sirkulerer så vidt øker risikoen for at en gruppe av dette viruset på et tidspunkt har gjennomgått en mutasjon som gjør det i stand til å overføres til mennesker. Det er derfor det samme grunnleggende rådet har blitt hørt så ofte de siste dagene: ikke ta på en død fugl uten hansker.

I antall: Siden oktober har denne stammen av H5N1 forårsaket omtrent 3000 utbrudd på fjørfefarmer i dusinvis av land, det første tilfellet rapportert i Quebec det var i april. Mer enn 77 millioner dyr ble ofret for å begrense risikoen for spredning av viruset. Det er 400 000 døde ville fugler. Selv om dette tallet sikkert er under virkeligheten, det er allerede mye mer enn den siste store bølgen av fugleinfluensa, i 2016-2017. Noe som i seg selv bare var kjølvannet av denne H5N1 som først ble oppdaget i 1996 i gjess i Asia, deretter i fjørfe i Europa og Afrika. på 2000-tallet. Det er siden 2005 vi observerer intermitterende dødsbølger blant ville fugler, avhengig av deres trekk. Og den mest smittsomme avstamningen vi snakker om nå, kalt 2.3.4.4, ble først observert i 2014.

Hvis denne avkastningen i år har hva å bekymre seg til dem fjørfebønder, er det villfuglen som smittevektor som bekymrer forskerne. For i motsetning til gårdsfugler kan vi ikke inneholde dem, langt mindre slakte dem i massevis. I beste fall kan vi se at enkelte arter, som bramgås i Norge sist vinter, virker mer sårbare enn andre, noe som i teorien kan tillate forhåndsvarsler når det gjelder passerende trekkende arter. en region.

Det første dokumenterte tilfellet av et menneske infisert med denne nye stammen dateres tilbake til desember, i Storbritannia: han var en pensjonist som oppdrettet ender. I april rapporterte delstaten Colorado et første tilfelle i Nord-Amerika i en slakteriarbeider. Tilfellene var milde, men «disse virusene er som tidsinnstilte bomber», erklære i bladet Natur visedirektøren for WHOs influensaforskningssenter. «Des infeksjoner occasionnelles ne sont pas un problème: c’est le gain gradual de fonctions de ces virus» que constitue le vrai problème, c’est-à-dire leur capacité, une mutation à la fois, à se transmettre plus facilement entre fugler. Eller, enda verre, mellom mennesker.

Ikke gå glipp av noe av innholdet vårt

Foster Octopus.ca