Norge har nettopp vedtatt en lov som pålegger influencere og annonsører å melde fra om bruk av manipulerte bilder. Regjeringen ønsker dermed å redusere presset på de yngste av urealistiske skjønnhetsstandarder.
Loven vil gjelde for ulike sosiale nettverk som Instagram, Facebook, Snapchat, TikTok og Twitter. Enhver annonse der en persons form, størrelse eller hud har blitt endret vil kreve et lite merke, selv når et filter ble brukt på tidspunktet for skuddet.
Overtredere vil risikere bøter og til og med fengsel. Denne nye forskriften skal etter planen tre i kraft i sommer.
Et spørsmål om dosering
For den sveitsiske influenceren Céline Perret, fulgt av nesten 22 000 abonnenter på Instagram-kontoen hennes, er bruk av filtre en del av jobben hennes. «Estetikk er veldig viktig. Det er en fotografs jobb og det er det jeg gjør. Jeg vil redigere bildene mine for å få en estetikk som stemmer overens med bildene mine og med min redaksjonelle linje”, forklarer den unge influenceren.
For henne er det fornuftig å retusjere bilder, men alt handler om dosering. «Jeg liker å gi bildene mine et vintage-preg, og jeg tror at denne typen redigering ikke har noen innvirkning på unge mennesker i konstruksjon,» understreker han.
Dokterte bilder har imidlertid vist seg å ha en innvirkning på den psykiske helsen til unge mennesker. Avsløringene til den amerikanske varsleren Frances Haugen hadde for eksempel vist at selskapet Facebook visste at Instagram var giftig for ungdom.
I en av hennes interne studier forklarer en tenåring at hvis generasjonen hennes er så engstelig og deprimert, er det fremfor alt på grunn av det inntrykket som kommer fra sosiale nettverk av «å måtte være perfekt».
>> Les om det: Facebook har bagatellisert de skadelige effektene av plattformene sine, avslører Wall Street Journal
standardisere ansikter
For den franske psykologen og psykoanalytikeren Michael Stora skaper photoshoppede bilder på sosiale medier det han kaller «sosial dysmorfofobi».
«Det vil si at ved å møte svært idealiserte bilder, spesielt i ungdomsårene når kroppen forandrer seg, vil unge mennesker fokusere på en del av kroppen eller ansiktet som kilden til all lidelse,» sier psykologen. .
For ham bidrar sosiale nettverk til standardisering av ansikter og den nye norske loven kan ha en positiv innvirkning. «Det faktum at vi tvinger disse influencerne til å kunne si at de er falske og at det er iscenesatt kan kanskje ta trykket av denne utrolig idealiserte verden,» legger han til.
En vanskelig søknad, men et viktig budskap
Loven vil imidlertid være vanskelig å gjennomføre, slik norske myndigheter allerede har antydet. Céline Perret mener det vil være vanskelig å identifisere dette retusjerte og modifiserte innholdet.
«Når en retusjering gjøres riktig, blir den ikke sett. Så hvordan finner og korrigerer du personer som misbruker retusjering? Men meldingen denne loven sender er viktig, og jeg er ganske sikker på at den ikke bare er begrenset til Norge.» sier.
Psykoanalytikeren Michael Stora ser i denne loven en symbolverdi. «Jeg tror ikke tenåringer faktisk går bort fra sosiale medier og innser at det er usant. På den annen side er det en slags forebyggingsmelding som kommer fra Staten og som kan ha betydning for konstruksjonen av selvfølelse. image hos ungdom», analyserer han.
Radiotema: Miruna Coca-Cozma
Netttilpasning: Andreia Portinha Saraiva
«Internettlærer. Problemløser. Utforsker. Musikkfanatiker. Ekstrem twitterfanatiker. Skaper.»