Ved å kunngjøre sin største renteøkning siden 1998, bemerket BOC-politikerne også den økte risikoen for at prisøkninger tar tak. Økningen kommer før Feds heving på 75 basispunkter forrige måned, noe som gjør den til den største siden sentralbankene begynte å reagere aggressivt på inflasjonen tidligere i år.
BOC var ikke den eneste G10-sentralbanken i aksjon onsdag, med Reserve Bank of New Zealand som hevet renten med 50 basispunkter.
SKJEMA: Økning i rentene
Her er en oversikt over hvor politikerne står i kampen om å kontrollere inflasjonen.
1) USA
Federal Reserve rykket inn på førsteplass 15. juni, og hevet federal funds målrente med tre fjerdedeler av et prosentpoeng til et område på 1,5 % til 1,75 %.
Hun handlet dager etter at data viste årlig inflasjon på 8,6 % i USA. En enda høyere inflasjonsavlesning på onsdag, på 9,1 % år-til-år, sendte markedet i vanvidd over mulige enda mer aggressive reaksjoner i de kommende månedene.
Fed trekker også ned sin reserve på 9 billioner dollar i eiendeler akkumulert under pandemien.
SKJEMA: Sentralbankens balanser
2) NEW ZLAND
Reserve Bank of New Zealand gjennomførte onsdag sin sjette renteøkning på rad, og hevet den offisielle bankrenten med 50 basispunkter til 2,5 %, et nivå som ikke har vært sett siden mars 2016.
Den holder seg komfortabel med sin aggressive passform som er planlagt for å kontrollere løpende inflasjon.
Barclays sa at etter å ha steget 50 basispunkter i august, vil risikobalansen skifte til økninger på 25 basispunkter, noe som reflekterer stadig tydeligere tegn på moderasjon i innenlandsk vekst.
KJORT: Reserve Bank of New Zealand blir aggressiv
3) CANADA
Bank of Canada trosset markedets forventninger om en økning på 75 basispunkter for å matche Feds og sa at det ville være behov for flere økninger.
Denne beslutningen hevet BOCs styringsrente fra 1,5 % til 2,5 %, den høyeste siden 2008.
Den enorme økningen, som presset den kanadiske dollaren høyere, var designet for å «bane vei for høyere renter,» sa banken.
KJORT: Bank of Canada overgår Fed
4) STORBRITANNIA
Bank of England (BoE) hevet renten med 25 basispunkter 16. juni, dens femte økning siden desember, og tok dem til 1,25 %, det høyeste nivået siden januar 2009.
Gitt at han forventer at inflasjonen i Storbritannia vil overstige 11 %, må han kanskje innfri løftet om å handle «sterkt» om nødvendig.
SKJEMA: Bank of England
5) NORGE
Norge, den første store utviklede økonomien som lanserte en renteøkningssyklus i fjor, hevet rentene med 50 basispunkter 23. juni til 1,25 %, den største enkeltøkningen siden 2002.
Norges Bank planlegger å heve renten med 25 basispunkter på hvert av de resterende fire politiske møtene i 2022, men større økninger er også mulig, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
6) AUSTRALIA
Ettersom økonomien kommer seg smart og inflasjonen er på sitt høyeste nivå på 20 år (5,1 %), hevet Reserve Bank of Australia (RBA) sine renter med overraskende 50 bps 6. juni. Det er det andre påfølgende trekket fra RBA etter måneder med insistering på at politikkinnstramming var langt fra en realitet.
Pengemarkedene spår ytterligere 50 basispunkters økning i juli.
7) SVERIGE
En annen etternøler i kampen mot inflasjonen, den svenske Riksbanken hevet renten med et halvt prosentpoeng 30. juni til 0,75 %.
Dette er det viktigste tiltaket Sverige har gjort på mer enn 20 år.
I februar i fjor spådde Riksbanken ingen endring i politikken før 2024, men sentralbanksjef Stefan Ingves forventer nå at rentene vil nå 2 % tidlig i 2023 og har sagt at en økning på 75 prosentpoeng er mulig.
8) EUROZONE
Med eurosonens inflasjon på 8,6 % i juni, vil Den europeiske sentralbanken (ECB) heve renten med 25 basispunkter 21. juli for første gang siden 2011, og igjen i september.
Banken setter også fart på arbeidet med et verktøy for å begrense fragmenteringen av obligasjonsmarkedet innenfor blokken. Fra og med 1. juli vil den også bruke inntektene fra eventuelle heldige tyske, franske og nederlandske obligasjoner til å kjøpe gjeld fra svakere markeder som Italia.
GRAF: ECBs prioritet
9) SVEITS
Den 16. juni hevet den sveitsiske nasjonalbanken (SNB) uventet sin rente med 50 basispunkter til -0,75 %, den laveste i verden, noe som fikk francen til å stige.
Francens nylige svakhet har bidratt til å presse sveitsisk inflasjon til en 14-års høy, og SNB-guvernør Thomas Jordan har sagt at han ikke lenger anser francen som høyt verdsatt. Dette åpnet for å satse på nye renteøkninger; en bevegelse på 100 basispunkter er nå forventet for september.
10) JAPAN
Bare Japan er fortsatt en gjenstridig due.
18. juni holdt han rentene ultralave og lovet å forsvare taksten på obligasjonsrentene med ubegrensede obligasjonskjøp. Den opprettholder 10-års avkastning i et område på 0 % 0,25 %.
BoJ-sjef Haruhiko Kuroda la vekt på en forpliktelse til å opprettholde stimulansen, men i et nikk til yenens svakhet kalte Kuroda det raske fallet til et 24-års rekordlavt «uønsket» fordi det økte usikkerheten.
I mellomtiden satser hedgefond på at BoJ ikke kan fortsette med standard obligasjonskjøp for alltid. BoJ kan også komme under politisk press ettersom inflasjonen kan overstige 2 %-målet for andre måned på rad og valg nærmer seg i juli.
GRAFISK: Bank of Japan siste stilling
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»