Den anonymiserte dommen fra Civil Cases Panel ved Vidzeme Regional Court av 16. oktober 2018 avslører hvordan skoghogstere, som også kaller seg administratorer, noen ganger utfører fiktive transaksjoner, til og med ved å bruke døde tidligere skogeiere. Det gjøres forsøk på å feie vekk sporene ved å selge den hogste skogen videre til tredjeparter. SIA «Dizozols», nå SIA «BONO», som ofte ble omtalt i media, har dukket opp i de nevnte rettsforhandlingene. Totalt har dette selskapet skiftet navn tre ganger: først til SIA «LV meži», deretter til SIA «Dizozols» og til slutt til SIA «BONO». Det følger av rettsavgjørelsen at SIA «Dizozols», nå SIA «BONO», visste at en uredelig skogeiendom var involvert i transaksjonen deres.
Død og videresalg
Dommens tekst slår fast at person D, født i 1935, var eier av skogeiendommen A. Person D døde i Norge 28. juli 2004, men på grunnlag av en påstått kjøpeavtale inngått i Aizkraukle 9. november 2004 mellom person D og kjøper B ble eiendom A solgt for 37.000 LVL. Transaksjonen er sertifisert av en edsvornet notar i Aizkraukle. Med bakgrunn i dette dokumentet ble eiendomsretten til eiendom A 8. mars 2016 stadfestet i tinglysningen for person B. Allerede dagen etter solgte B den nyervervede eiendommen til person C. Etter en måned solgte person C nyervervet eiendom til SIA LV meži (nå SIA Dizozols), som registrerte transaksjonen i tinglysningen i mai 2016, og allerede i september ble eiendommen nevnt av SIA “LV meži” solgt av SIA “Sundin mežs”.
Rettsfunn
Retten, etter å ha undersøkt saken og hørt partenes argumenter, erklærte at eiendom A siden 28. juli 2004 var legitimt eid av arvingen til avdøde D, person A, som var saksøker i prosessen. Retten fant at salgskontrakten mellom avdøde person D og person B var «forfalsket og kunne ikke gi noen rettsvirkning». Retten kom til en logisk konklusjon: «Det fremgår av protokollen at (pers. D) var død 28. juli 2004, det vil si før datoen for den påståtte transaksjonen 9. november 2004. Derfor kunne (pers. D) ikke gå til Aizkraukle til en notarius og inngå en salgskontrakt, disponere eiendommen (pers. B)”.
Retten viste også til straffesaksmateriale knyttet til samme historie vedlagt saken: «Personen som leder saksbehandlingen har erkjent at den faste eiendommen (tittel A) (pers… Straffeforhandlingen inneholder opplysninger om bedrageri og ulovlig salg). av fast eiendom (Navn A) av tiltalte (person B) og (person C) i en gruppe organisert 26. april 2016 til SIA LV meži (nå SIA BONO) .(Pers. E ) har innhentet en forfalsket salgskontrakt hvorved (pers. D) angivelig selger og overdrar eiendommen (pers. B) Deretter (pers. E) organiserte salget av den uredelige eiendommen, først involvert (pers. . F) og hans offentlige tjenestemann (pers. C) ), som i utgangspunktet fiktivt kjøpte den uredelige eiendommen av tiltalte (pers. B) 10. mars 2016. Etter det (pers. C) ble eiendommen videresolgt (pers. E) til ettersøkt kjøper SIA “LV meži” ( nå SIA «BONO»), som solgte den videre den 14. september 2016 på SIA “Sundin mežs”.
fjorårets historie
Det faktum at svindel med skogeiendommer er en vanlig praksis i skogbruksvirksomheten bevises også av informasjonen publisert i oktober i fjor av nra.lv om at tjenestemenn i SIA “Dizozols”, nå SIA “BONO”, registrert i Valmiera og personer relatert til dette selskapet blir klandret I svindelen av SIA-selskapet «FC Lapegle» registrert i Raiskuma-sognet i Pārgauja-regionen og dets tjenestemenn Marisa Zariņš. (https://neatkariga.nra.lv/tieslietas/360495-policijas-lietvediba-nonakusas-mezu-uzpirceja-dizozols-iespejamas-bledibas) I klagen til VP, signert av M. Zariņš som privatperson og som SIA «FC Lapegle» styremedlem, blir bedt om å innlede straffesak og anerkjenne forretningsmannen og selskapet han leder som ofre. Det er også bedt om å anerkjenne retten til erstatning – M. Zariņš 536 961,84 euro, men SIA «FC Lapegle» 36 800,53 euro. Søknaden beskriver at det våren 2017 ble etablert et langsiktig samarbeid mellom M. Zariņš og SIA «Dizozols» innen verdivurdering, kjøp og videresalg av skogeiendommer, som SIA «Dizozols» i dag er tvunget til å tjene innenfor. penger. oppnådd som et resultat av felles samarbeid betaling av en del av midlene (ytelse) på minst EUR 536 961,84. Imidlertid unngår SIA “Dizozols”, etter å ha etablert et felles eierskapsfond innenfor rammen av samarbeid, videresalg av eiendommene som er inkludert i det og mottatt midler (kjøpsgebyr) fra den endelige kjøperen, foreløpig ikke bare kommunikasjon med Marisa Zariņš og nekter å betale de skyldige midlene (andel av fortjenesten), men benekter fullstendig eksistensen av ethvert samarbeid, skjuler bevisst dokumenter som bekrefter samarbeidet, nekter å gi informasjon om videresalgsprisene til eiendommene som er anskaffet under det felles samarbeidet, volumer av saget tømmer og deres salgspriser , samt Marisa Zariņš har stengt tilgang til datafiler opprettet og vedlikeholdt i fellesskap. Samtidig har SIA «Dizozols» begått et annet særskilt straffbart forhold, som er urettmessig tilegnelse av midler fra Marisa Zariņa og SIA «FC Lapegle» til et samlet beløp på EUR 36 800,53».
Essensen av villedende ordninger.
Ved å oppsummere tilfellene av svindel i skogeiendomstransaksjoner, kan det konkluderes med at samlere eller administratorer ofte viser kundene sine mindre solgt virke enn det egentlig er, mange ganger lover samlere som senere viser seg å være uredelige å betale mer enn andre for veden sin. . i skogbruksbestikkelser.
I første omgang kommer et skogforvaltnings- eller kjøpsbedrift inn på markedet som en fullsyklus skogforvalter. En imponerende reklamekampanje er i gang. Eierne forventer at selskapet skal helt hogge skogen deres, men i realiteten står skogeierne overfor at selskapet kun er interessert i å felle trær av høy kvalitet og skaffe sagtømmer for salg. Prosessen med skogutvikling er kaotisk. Ofte har ikke et selvpromoterende skogbruks- eller oppkjøpsbedrift eget hogstmannskap eller utstyr som trengs for å utføre skogsarbeid. Noen klienter, som merker avvik i treundersøkelser, blir tvunget til å slutte å samarbeide.
Fusk består også av to andre elementer. Den første er kjøp av eiendommer fra godtroende utleiere, som, basert på løfter om den høyeste prisen som tilbys, faktisk selger eiendommene sine for rundt 40 % under faktisk markedsverdi. Klienter blir villedet ved å si at eiendommen vil forbli eiendommen til gründeren (tjenesteleverandøren eller kjøperen) i lang tid og ikke vil bli solgt til utlendinger. Dette argumentet fungerer. Mange grunneiere som ikke ønsker at hjemlandet skal bli skandinaviske stiftelsers eiendom, mener det. Men i virkeligheten er dette akkurat forretningsmodellen: den kjøpte tomten selges videre til skandinaviske fond. For å gjennomføre disse transaksjonene lånes det penger til en uforholdsmessig stor rente (30-40%) fra for eksempel crowdfunding-plattformen Crowdestor. Lånet er lenge forsinket, men det betales til slutt, inkludert forsinkelsesrenter, som utgjør ca 40 % av det totale lånebeløpet. I media presenteres det som en suksesshistorie: investorene på publikumsplattformen har tjent store penger ved å gi dette lånet. I realiteten viser dette imidlertid at grunneiere har blitt tilbudt en urimelig lav pris dersom selskapet, når tomten er kjøpt, er i stand til å gi både en fortjeneste til seg selv og en uforholdsmessig høy fortjenestemargin for investorene.
politikk og trær
I november 2021 ble Jānis Upenieks, en tidligere Zatlers Party-politiker og tidligere økonomisk rådgiver for statsminister Krišjānis Kariņš, medlem av styret for SIA Dizozols. Han er nå også medlem av SIA BONOs styre. I mars i fjor beskrev avisen «Diena» i detalj mottakerne av låneplattformen Crowdestor. Ifølge avisen utgjorde SIAs «Dizozols»-lån på et tidspunkt en betydelig del av alle ubetalte lån på «Crowdestor»-plattformen. «Valmiera byrådsfullmektig Jānis Upenieks (JV), som umiddelbart trakk seg som rådgiver for statsminister Krišjānis Kariņš (JV) så snart publikasjoner om Crowdestors prosjekter dukket opp i pressen.» I følge avisen har «Mārtiņš Tenbergs, Guntars Galvanovskis, Jānis Upenieks og andre nære bånd til det latviske politiske miljøet og det faktum at deres mest aktive aktivitetsperioder sammenfaller med perioder med størst politisk innflytelse. For alle de ovennevnte startet det med Zatlers Reformist Party, men for G. Galvanovskis og J. Upenieks fortsetter det gjennom «New Unity» og, ifølge «Dienas»-kilder, mest sannsynlig gjennom en annen lov som for tiden har stor innflytelse. politibetjent og politikere med landlige eiendommer på Burtnieki-siden, i kommunen hvor J. Upenieks nettopp har blitt stedfortreder”. Ifølge media fremhever Jānis Timma, eieren av «Crowdestor» spesielt det parallelle arbeidet til en ansatt i SIA «Dizozols» (han mente J. Upenieks) som økonomisk rådgiver for statsministeren.
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»