Politisk vilje til å forby koranbrenning, som har sjokkert store deler av den muslimske verden, er begrenset i Sverige, og det ville være vanskelig å gjøre det selv om det var støtte for det, sa eksperter og politikere fredag.
Den svenske ambassaden i Bagdad ble stormet og brent i morgentimene torsdag av tilhengere av den sjiamuslimske geistlige Muqtada al-Sadr før den brente den muslimske hellige boken utenfor den irakiske ambassaden i Stockholm, den siste i rekken av slike handlinger i Sverige de siste årene.
Irak tilbakekalte senere sine charge d’affaires i Stockholm og Sverige sa at de midlertidig hadde flyttet sine utsendte ansatte og ambassadeoperasjoner fra Bagdad til Sverige av sikkerhetsgrunner.
Svensk lov, gjeldende politikk og sosiale tradisjoner gjør det usannsynlig at slike hendelser vil stoppe med det første.
Svenske domstoler har slått fast at politiet ikke kan forhindre brenning av skjøtene. Mens de to siste koranbrenningene kan bli tiltalt i retten for hatefulle ytringer, antas handlingen å være beskyttet av vidtrekkende konstitusjonelle lover om ytringsfrihet.
Å endre grunnloven er en langvarig prosess som krever en avstemning i parlamentet, deretter et stortingsvalg og til slutt en ny avstemning i parlamentet.
Til tross for dette sa statsminister Ulf Kristerssons regjering forrige uke at den ville vurdere å endre loven om offentlig orden slik at politiet kan stoppe koranbrenning, gitt nasjonale sikkerhetshensyn.
Spørsmålet om koranbrenning har potensielt satt Sveriges NATO-medlemskap i fare. Tyrkias president Tayyip Erdogan har tidligere advart om at Sverige ikke vil bli akseptert i militæralliansen dersom koranbrenning finner sted der.
Tyrkia har, i likhet med Ungarn, så langt blokkert Sveriges kandidatur, lansert etter Russlands invasjon av Ukraina, selv om Erdogan tidligere denne måneden sa at han ville sende det nordiske landets søknad om NATO-medlemskap til parlamentet.
Organisasjonen for islamsk samarbeid (57 land) introduserte en resolusjon som ble vedtatt av FNs menneskerettighetsråd 12. juli, der de oppfordrer statene til å revidere sine lover som hindrer fortsettelsen av «religiøst hat».
Visestatsminister Ebba Busch i Kristelig demokratiske parti sa tidligere denne måneden at Sverige bestemmer sine egne lover og ikke vil bli påvirket av tro eller lover i andre land.
«Sverige behager ikke islam. Å brenne skriftene er feil, men ikke ulovlig,» tvitret han 7. juli etter at en koran ble satt i brann utenfor en moské i Stockholm.
Eventuelle endringer i loven som vil gjøre slike handlinger ulovlige er høyst usannsynlig at de går igjennom, ettersom minoritetsregjeringen er avhengig av støtten fra Sverigedemokraterna, det nest største partiet i parlamentet etter fjorårets valg, som er anti-innvandring og kritisk til islam.
– Sverigedemokraterna har ikke vurdert å innføre en slik lov i Sverige og har ikke til hensikt å støtte slik lovgivning hvis den blir foreslått i parlamentet, sa Sverigedemokraternas partisekretær Richard Jomshof til Reuters i en e-postmelding.
LYKKE TIL MED Å ENDRE LOVEN
Brenning av Koranen er tillatt i Sverige, Danmark og Norge, men ikke i nabolandet Finland, der offentlig vanhelligelse av skriften er ulovlig. Sverige hadde en lignende lov, men avskaffet den på 1970-tallet.
Sverige har lover som forbyr hatytringer mot mennesker og etniske, nasjonale og religiøse grupper på grunn av deres seksuelle legning. Skriftbrenning har imidlertid så langt ikke vært ansett som hatefulle ytringer, men snarere akseptabel kritikk.
Nils Funcke, en journalist og ekspert på ytringsfrihet, sa at regjeringens foreslåtte endringer i loven om offentlig orden ville være svært vanskelig å implementere og sannsynligvis ville stride mot forsamlingsfriheten beskyttet av den svenske grunnloven.
«Lykke til med å skrive en slik lov. Det vil ikke bli mange flere protester hvis vi hører trusler fra ekstremistiske organisasjoner i land som Iran eller Irak,» sa han til Reuters.
«Og hvordan kunne du organisere en demonstrasjon mot noen som (Russlands president Vladimir) Putin? Det ville helt sikkert sette Sveriges sikkerhet i fare,» la han til.
Ifølge en Gallup-undersøkelse fra 2022 er Sverige det landet i verden med høyest prosentandel av innbyggere som sier at de ikke tror på Gud. På 1970-tallet avskaffet Sverige lover som straffer kritikk eller hån mot religion og kongefamilien.
«Det er vår tradisjon,» sa Funcke til Reuters. «Argumentet var at det ikke var noen grunn til at religion skulle være fri for kritikk når alle andre områder av samfunnet kunne diskuteres fritt,» la han til.
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»