Home » Beijing-OL: men hva er Norges hemmelighet for å vinne så mange gullmedaljer?

Beijing-OL: men hva er Norges hemmelighet for å vinne så mange gullmedaljer?

by Roald Amundsen

Den norske delegasjonen deltar i paraden av idrettsutøvere, under de olympiske ringene, under åpningsseremonien for vinter-OL i Beijing 2022. 4. februar 2022.

Den norske delegasjonen deltar i paraden av idrettsutøvere, under de olympiske ringene, under åpningsseremonien for vinter-OL i Beijing 2022. 4. februar 2022.

©Ben STANSALL / AFP

Dronningen av snøen

Norge har kun 5,3 millioner innbyggere, men topper jevnlig medaljerangeringen ved vinter-OL. I Beijing har landet allerede vunnet 28 medaljer, inkludert 13 gull. Hvordan forklare en slik suksess?

Atlanterhavet: Under disse vinter-OL klatret Norge, et lite land med litt over 5 millioner innbyggere, til toppen av pallen og dominerte alle sine konkurrenter, med totalt 28 medaljer, inkludert 13 gull. Hvordan forklare denne overherredømmet som har vart i flere OL? Kan vi se det som et kulturelt fenomen?

frank lacroix: Vi noterer oss Norges maktovertakelse på den internasjonale scenen siden OL i Albertville i 1992. Tidligere vant andre skandinaviske land et stort antall medaljer. Men i 1994 ble lekene arrangert på Lillehammer. Under kodenavnet «Prosjekt 88» mobiliserte hele landet for å stoppe Calgary-fiaskoen. Norge hadde returnert tomhendt. Siden den gang, i kongeriket, følger stjernene hverandre. Ved disse vinter-OL i Beijing tok nordmennene gullmedaljer i alle nordiske disipliner. Johannes Hoesflot Klaebo vant gull på sprint og lagsprint, Therese Johaug på 10 km klassisk og skiathlon, Johannes Thingnes Boe er olympisk mester i to-stafetten og sprint, Marte Olsbu Roeiseland i sprintforfølgelsen … Jørgen Graabak er, han vant nordisk kombinert mens alle observatører forventet at en annen nordmann skulle vinne arrangementet.

Derfor har Norge en veldig stor gruppe store mestere. Dette skyldes hovedsakelig værforhold. Det er selvsagt lettere å gå på ski i Norge enn i Frankrike. En permanent struktur, Olympiatoppen, er også dedikert til idrettsutøvernes prestasjoner, både sommer og vinter. Hva bedre administrere pengene investert på høyt nivå. Dessuten ser unge på norske stjerner som idoler og ønsker å være som dem. Langrenn og skiskyting er i hovedmediene i likhet med fotball i vårt land. Man kan lett snakke om et kulturelt fenomen. Som konklusjon er det snøen som lar deg gå nok på ski, mange arrangementer selv om sommeren, klubber, en veldig viktig medieeksponering, stjerner… alle planetene er på linje!

les også

Vinter-OL i Beijing, grønne leker, egentlig?

I hvilken grad har vintersportkulturen gjennomsyret det norske samfunnet?

Vinteridrettskultur finnes i alle lag av det norske samfunnet. For eksempel er det en sterk rivalisering mellom Norge og Sverige og dette forsterkes ofte på TV-programmer. Det finnes en slags Koh Lanta i Norge hvor et svensk lag med skiskyttere og langrennsløpere konkurrerer mot det norske laget. Showet arrangeres av idrettsutøvere og sendes på en nasjonal kanal. Situasjonen er identisk for de store langrennsarrangementene som frem til i vinter ble sendt på offentlig fjernsyn hver helg. Publikum er veldig sterke, tilsvarende 4-5 millioner seere hvis vi var i Frankrike. Vintersport er derfor plassert i et gunstig globalt miljø. Konkurransen foregår fra en tidlig alder og de nasjonale forbundene klarer å oppdage de beste elementene i landet uten for store problemer. I tillegg er det i Norge to forbund, det ene for nordisk idrett, det andre for skiskyting, mens vi i Frankrike kun har ett. Videre utviklet skiskyting seg i Frankrike fra det øyeblikket det var en mester, Martin Fourcade, synlig på en gratis TV-kanal.

Du snakket om de andre nordiske landene. Når vi ser på medaljetabellen i Beijing, legger vi merke til at Sverige er på 4. plass på rangeringen og Finland er på 17. plass. Hvordan kan et slikt avvik forklares?

Når det gjelder Finland, kommer alle medaljene fra langrenn. Landet er ikke på retrett, men det klarer foreløpig ikke å diversifisere. Som i all sport må man også se på generasjonseffektene. I Sverige er det stjerner på slutten av karrieren som har ledet visse disipliner og en ny generasjon kommer. Mange eksperter tror også at denne unge svenske generasjonen vil være svært farlig for nordmenn i nær fremtid. Dette er tilfellet for idrettsutøvere som Frida Karlsson eller William Poromaa. Dessuten er både Norge og Sverige meget godt utstyrt. De har mange infrastrukturer som trampoliner, stadioner som får deg til å drømme og de tilbyr mange arrangementer gjennom året. Det er ingen vinter uten verdenscup i de skandinaviske landene og spesielt i Norge. Til skiskytingen går fyrverkerishowet i Oslo.

Situasjonen bør imidlertid ikke idealiseres. Vi hører mye om at bak stjernene er ganske komplisert, spesielt for langrenn. De møter også interne debatter og kontroverser. Samtidig går antallet langrennslisensinnehavere ned. På Oslo Worlds 2011 var det 56 995 rettighetshavere, i 2020 var det bare 39 678 igjen. Når det gjelder konkurransene, sendes de nå av Nent-gruppen, en betal-TV. Som et resultat er det færre mennesker foran den lille skjermen.

You may also like