Big Ns navn eller bokforslag for å snakke med et barn om døden

Barna er ved vår side, de opplever, ser og hører på alt som skjer i familien, så på et tidspunkt begynner de å stille spørsmål. Dette er problemer som kan gjøre deg ukomfortabel. Hva er døden? Hva vil det si å dø? Jeg kommer til å dø Vil du, mamma og pappa, dø også? Psykologer fraråder å unngå disse problemene og snakke om dem ærlig og åpent. Barnets interesse for alle livsprosesser er naturlig, så det ville være bedre å snakke om det direkte hjemme, i trygge omgivelser.

Her kan du bruke en bok, i hvis sentrum eller som bakgrunn forfatteren har tatt opp dødstemaet. Dette er ikke anbefalinger fra psykologi eller vitenskapelig litteratur. Jeg vil gjerne anbefale til din familie bokhandler skjønnlitteratur skrevet av latviske og utenlandske forfattere, som vil forklare, trøste og styrke øyeblikkene når emnet død er aktuelt, smertefullt og urovekkende.

Ulf Starks, en svensk favorittforfatter i Latvia, skriver om strålende minner og evnen til å akseptere døden. I historien «Flyktninger» leser vi om et barnebarn som hjelper sin bestefar med å nå Færøyene for siste gang. Der, på en steinete høyde, ligger bestefarens hus, hvor han tilbrakte år fulle av kjærlighet med bestemoren, som nå har gått bort. Det er minner, det er den siste krukken med tyttebærsyltetøy tilberedt i kjelleren min, det er en stol hvor minnene mine er fylt med ioner, og det er litt mer av ham, min bestemor, hvis bestefar forbereder de virkelige ordene. av kjærlighet når de møtes igjen.

«Generasjoner» befinner seg i «flyktninger», er en historie om ungdom i deres livlighet, galskap og naive tro på at alt er mulig, men også om modenheten til deres vakre lengsel. Tittelen på historien er rent eller symbolsk: hva flykter barnebarnet og bestefaren fra? Fra hverdagen, fra sykehussenga, litt fengsling og andre familiemedlemmers oppfatninger om hva som er rett og nødvendig. Men ikke av døden. Skal komme. All din tid, inkludert den siste skjeen med tyttebærsyltetøy.

Ulfs Starks «Bēguļi»

Oversatt fra svensk av Jolanta Pētersone

Artist Kitty Krauzere

Redaktør «Stor og liten»

Jeg anbefaler umiddelbart en annen bok av Ulf Stark fra Sverige, «Vill du fløyte, Juhanna?» Den ekstremt inderlige historien om gutten Berra og hans nyfødte bestefar berører hjertet. Forvirret over at vennen hans opplever så interessante ting med bestefaren, drar Berra til et sykehjem og finner en der til henne. Nilsononkul nyter eventyret til syv år gamle Berra, og sammen opplever de det bestefaren og barnebarnet hans kan oppleve. De klatrer sammen, lager drager, barberer skjegget, drikker kaffe og lærer å plystre om Juhanna.

Slutten av boken tetter, som du kan gjette, nakken, men i virkeligheten handler ikke boken om døden, akkurat som livene våre ikke handler om å vente på døden, men om å leve oss selv, nyte øyeblikket. Med sin enkle, humoristiske og oppriktige måte å skrive på husker Ulf Stark magien og behovet for å fange øyeblikket, og det spiller ingen rolle, om sju eller syttisju år, å leve litt tåpelig, men fra hjertet.

Ulfs Starks «Whistle, Juhanna»

Oversatt fra svensk av Inga Grezmane

Kunstner Anna Hegelund

Redaktør «Stor og liten»

Det er forståelig at dødstemaet i bøkene går hånd i hånd med besteforeldremotivet, og den vanlige besteforeldres avgang er faktisk ungdommens første møte med døden. Den italienske forfatteren Angela Naneti beskriver dette møtet i sin bok, «Min bestefar var et kirsebærtre», og forfatterens poetiske og enkle måte å demonstrere det på er prisverdig. Boken er elsket av kritikere og lesere fra ulike generasjoner fordi den er vakker i sin sannhet, enkelhet, men også i sin dybde. Historien om gutten Tonino og hans besteforeldre i urbane og landlige omgivelser er en historie om familien i dens forskjellige farger, nyanser, gråtoner, forskjeller mellom generasjoner og verdier. Når du leser «Min bestefar var et kirsebærtre», vil alle møtes et sted.

Selvfølgelig handler historien om Angela Naneti også om døden, eller rettere sagt dens enkle aksept, eller at ingenting mangler. Vi forsvinner ikke, men vi forblir i våre eiendeler, steder, et sted i kirsebærtreet, men viktigst av alt, i minnene til våre kjære.

Angela Nanetti «Min bestefar var et kirsebærtre»

Oversatt fra italiensk av Dace Meiere

Kunstner Krišs Salmanis

Skrevet av «Jāņa Rozes apgāds»

Hjemmeforfatter Inese Zandere er ikke redd for å skrive om den smertefulle og urovekkende fortiden (Holocaust-historien i øynene til et barn i bokserien «Gutten med en hund»). Forfatterens tekster avslører det universelle, verdiene som er grunnlaget for vårt grunnlag. Inese Zanderes siste bragd innen barnelitteratur, historien «To sjeler», berører temaet liv og død og igjen det første møtet med en ung mann med følelsen av at ingenting i denne verden er evig.

Som i Angela Nanettis historie, «Min bestefar var et kirsebærtre,» går døden inn i de to mandlene for gitt. Lille Alma lever Almas begravelse mens hun tilbringer sommeren på bestemorens landsted. Alma er selvfølgelig en jente, men lille Alma lever nå med overbevisningen om at hun er død og helt usynlig. Historien om de to sjelene vil oppmuntre (og ikke bare) unge lesere til å akseptere døden som uunngåelig og minne dem en gang for alle om at «det er ikke lenger at det ikke er noen dødsfall i det hele tatt. Så lenge noen husker, er de det i mellomtiden [..]».

Inese Zandere «Divas Almas»

Kunstner Anete Bajāre-Babčuka

Redaktør «Stor og liten»

En annen visuelt vakker og rørende bok som fortsetter temaet død og det nevnte temaet om å holde sine kjære i minne og hjerte, er historien til den nederlandske forfatteren Michael de Coco, «Hvordan bestemor falt hele tiden.» Som navnet antyder, krymper bestemoren, blir mindre, mindre, veldig liten foran sitt allerede enorme barnebarn. Historien er selvfølgelig metaforisk og snakker om smerten vi opplever når vi innser at noe endrer seg for fort, noe vil snart ta slutt, noe som vil få deg til å vokse litt fortere enn du ville ha ønsket.

Illustrasjonene av kunstneren Kristīne Ārtsen viser først og fremst nok en gang viktigheten av visuelt materiale i historiens budskap. De drømmende og veldig romantiske tegningene skaper en kontrast og utfyller samtidig den sentrale ideen i historien: når noen drar, knuser hjertet, men bare for å frigjøre plass til noen helt spesielle, men som ikke lenger er tilstede.

Michael de Cox «Hvordan bestemor alltid avslår»

Oversatt fra nederlandsk av Inese Paklone

Kunstner Kristīne Ārtsena

Redaksjonell «Petergailis»

Når det kommer til emosjonelle, men også visuelt kraftige budskap om døden, for ikke å snakke om boken «Seven Minutes After Midnight» av den amerikanske forfatteren Patrick Ness. Det gigantiske sorte monsteret som kommer hver natt, syv minutter etter midnatt, til en gutt som heter Conor, legemliggjør all frykten, sinnet og fortvilelsen vi føler ved en kjærs plutselige død. Jim Kays illustrasjoner er et kunstverk, monsteret skapt av kunstneren vokser på sidene i en bok, de lange fingrene hans klemmer brystet hans i det øyeblikket vi innser nøyaktig hva dette monsteret er som Conor ikke kan håndtere. .

Patrick Ness sin bok er en historie om å oppleve katarsis, forfatteren vet hvordan han skal skape et budskap som tar leseren i hånden og leder ham gjennom det gigantiske mørket et sted hvor solen snart skal stå opp. La disse hendene, disse skremmende skumle fingrene, og tro forfatteren, det vil definitivt bli lettere en dag.

Patrick Ness «Syv minutter etter midnatt»

Oversatt fra engelsk av Daina Ozoliņa

Artist Jim Key

Redaksjonell «Star ABC»

Sammen med Patrick Ness sitt eventyr «Sju minutter før midnatt», anbefales absolutt den svenske forfatteren Jennie Jaegerfelds roman «Dronningen av Stendap», hvis tittel ikke indikerer noe forhold mellom liv og død, for større lesere. Men navnet er selvfølgelig misvisende, det samme er bokens hovedperson, tolv år gamle Sasha, som skjuler morens død bak planene om å bli en verdenskjent komiker.

Jenny Jaegerfeldes bok tar også opp temaet psykisk helse, og forfatteren skriver åpent om depresjon og hvordan det påvirker ikke bare pasienten, men også familien deres. Etter morens avgang opplever Sasha også sinne, så alvorlig og deprimerende at hun ikke en gang har klart å opptre i en komedieklubb. Men livets vendinger kan oppleves ved hjelp av familiemedlemmer og spesialister, og det er en god idé å forstå og vedlikeholde romanen til den svenske forfatteren og psykologen.

Jennie Jaegerfeld «Queen of Stendap»

Oversatt fra svensk av Vizma Zaķe

Redaksjonell «Latviske medier»

Til slutt vil jeg nevne bildeboken «Jeg er døden» av den norske forfatteren Elisabeth Hellanne Lashen. Sortering side for side med illustrasjoner av kunstneren Marine Schneider, Døden i alle dens manifestasjoner kan oppleves. Måten vi opplever, føler og opplever det kan være veldig forskjellig, men faktum er at det er uunngåelig. Som natt etter dag, som vinter etter sommer, som tårer etter juling, og så gjenfødes alt, vokser og ler.

Vi lever og vi dør. Det gir også helt mening.

Elizabeth Hellanne Lasen «Jeg er døden»

Oversatt fra norsk av Jolanta Pētersone

Kunstner Marine Schneider

Skrevet av «Jāņa Rozes apgāds»

Vi kan gjemme oss bak vakre eufemismer og fortsatt ikke si de riktige ordene, og likevel er det det vi tenker om oss selv? Mitt ønske for alle og meg selv er å være ærlig med meg selv og barna mine.

For å utvide og utdype temaet anbefaler jeg også to auditions på latvisk.

Hør psykoterapeuten Gintas Ratnieces program «Talk to Ginta» og hennes 84. syklus «Døden og barn» her.

Lytt til det latviske radioprogrammet «Family Studio», hvor du nylig hadde en samtale «Hvordan snakke med et barn om døden?», Hør her.