«Borgen» eller maktens svimmelhet

For alle fans av høytflygende politiske serier og nordiske landskap, var «Borgens» tilbakekomst spent. Vel, dine forventninger vil ikke bli skuffet. Takket være Netflix har Adam Prices kultarbeid beholdt alle attraksjonene, og mer: dialogen og produksjonen er upåklagelig; mange av de originale skuespillerne var tilstede, og fulgte i fotsporene til den alltid lysende og karismatiske Sidse Babett Knudsen, aka Birgitte Nyborg, selvfølgelig akkompagnert av noen nykommere, inkludert den fremragende Mikkel Boe Folsgaard; og den politiske manøvreringen i slottet (tittelens Borgen) vever fortsatt bakteppet til de åtte episodene uten å utelate hovedpersonenes personlige konflikter.

Den gode ideen med denne nye sesongen er imidlertid å plassere en del av tomten på Grønland, det selvstyrte territoriet så stort som fire ganger så stort som Frankrike som fortsatt er avhengig av det lille kongeriket Danmark for sin utenrikspolitikk og sin økonomiske overlevelse. Et fascinerende øy-kontinent befolket av bare 56 000 innbyggere, uten annen inntekt enn fiske, men som i økende grad tiltrekker utenlandsk grådighet på grunn av global oppvarming som kan lette utvinningen av mineraler fra undergrunnen og åpne den berømte arktiske ruten for navigering.

Som i den ferske islandsk-svenske serien «White Hell» handler den om oppdagelsen av et enormt oljefelt på kysten, størrelsen på Ekosfisk i Norge, hvis historie er fortalt i serien «State of Happiness», som vil slippe løs en diplomatisk tornado. Grønlendere ser det som en mulighet til å oppfylle drømmen om velstand og dermed selvstendighet. Danskene ser ut til å splittes mellom det økonomiske uventet de kan få fra oljeboring og deres miljøhensyn som fører til at de utrydder bruken av fossilt brensel. Og alt blir veldig fort enda mer forvirrende når russerne, kineserne og amerikanerne går inn i dansen…

Som utenriksminister slites Birgitte Nyborg spesielt mellom sin miljøoverbevisning og profittmotivet som tar vekk en del av koalisjonsregjeringen hun tilhører, ledet av en målbevisst ung kvinne som ender opp med å påvirke henne. Så mye at den en gang så oppegående femtiåringen vil overbevise seg selv om å nekte alt hun tror på for å beholde jobben, mens vennene hennes forventer at hun grasiøst skal si opp, slik hun har gjort tidligere. Fanget i en nesten faustiansk pakt klarer hun til og med å slå seg sammen med sin verste fiende, lyve og multiplisere lave slag…

Utover refleksjonen over maktens «rus» som kan korrumpere menn og kvinner, idealister så vel som pragmatikere, demokrater så vel som autoritære, viser denne sesongen av «Borgen» på en spennende måte hvordan selvstendigheten til Grønland virker nærmest umulig. innsatsen og interessene til de ulike interessentene i Arktis økes. Til slutt, som i «White Hell»-serien, er det USA som vinner… En smertefull retur til virkeligheten, men som til slutt avlaster alle, og spesielt elskere av naturen og havisen, av At the same gang det kaster oss ned i en avgrunn av rådvillhet.