Crystal Pite Step Light – Nasjonalballett – Dans med fjæren – Dansenyheter

HAN Norsk nasjonalballett foreslo i fjor vår den nye opprettelsen av glass pita, passasjelys. Samprodusert av Royal Ballet of London, hadde verket for 36 kunstnere sett dagens lys noen måneder tidligere, i Covent Garden. Det var derfor opp til dette nordiske kompaniet, litt mindre klassisk i sin teknikk, å takle denne balletten i tre akter, inspirert av nylige europeiske migrasjonskriser men går mye lenger, fremkaller livets vei og dets ubønnhørlige stadier. Selv om Henryk Góreckis musikk ikke genererer mye følelser, finner verket dens kraft og skjønnhet i koreografens stadig fornyede dans, tar fantastiske stier, praktfullt båret av den norske nasjonalballettens strålende utøvere. Samt for den mesterlige scenografiene, hvor lyset, langt fra å knuse danserne, blir en utøver i seg selv. Den kan sees i løpet av sesongen 2023-2024 på Théâtre des Champs-Élysées, som en del av TranscenDanses-sesongen.

glass pita, favorittkoreograf for ballettkompanier? Hvordan vi forstår dem! Koreografen er en formidabel skaper av danseteater med kompaniet Kidd Pivot. Men som en god William Forsythe-danser kjenner hun som ingen andre bruke egenskapene til klassiske dansere, og spesielt dens styrke som ballettkropp, for å skape nye ting og gi andre måter å nærme seg bevegelse på. Din kreasjon av sesongen, passasjelys, ble satt opp som en samproduksjon – et nesten obligatorisk skritt i dag for å produsere et ambisiøst verk – mellom Royal Ballet of London og Den Norske Nasjonalballetten. Det engelske selskapet fikk æren av å være det første, og det var i april i fjor det nordiske selskapet kunne kjøpe det. Disse to ballettene er ikke nødvendigvis like: den første har et av de største numrene i Europa og fremstår i dag som det beste klassiske repertoarkompaniet, den andre har 60 artister og er fortsatt mer orientert mot samtidsdans, selv om danseakademikere fortsatt er på alles agenda . årstid. En måte å bære stykket på en annen måte og legge til andre rikdommer til det.

Og uten å ha sett Den Kongelige Ballets forestilling, oppfatter man umiddelbart skikken med Norsk ballett å gli inn i samtidsrepertoaret. Ved sin styrke som han henter fra jorden, for hans litt mer rå dans. Fresco i tre akter om livets hovedpassasjer, passasjelys Det starter faktisk med en repetisjon. Det av flymønster, hadde premiere i mars 2017 på Royal Ballet i London. Et verk som reagerer direkte på de voldelige migrasjonskrisene som plager Europa i dag. På scenen er stemningen tung. Corps de ballet ser ut til å danne en enkelt kropp, som går frem og trekker seg tilbake sammen. Det er mange sitater fra Årtidenes kanonhadde premiere noen måneder tidligere på Paris Opera: disse store menneskelige bølgene, disse ekstremt flytende armbevegelsene sammen med gjentatte merker på bakken. Selv om atmosfæren er radikalt annerledes: Her lever vi mye mer i dyp elendighet enn i ensomheten i den parisiske stuen. Noen ganger rømmer en duo fra gruppen. Med overraskende følelsesmessig kraft, Samantha Lynch OG Douwe Dekkers de starter hodestups inn i en perkussiv pas de deux, med det som ser ut til å være energien til desperasjon og overlevelsesinstinkt.

passasjelys av Crystal Pite – Norsk nasjonalballett

Vi kan angre på en følelse av déjà vu hvis vi vet godt Årtidenes kanon. Akkurat som følelsen av overdreven sterk patos, ikke hjulpet av musikken til Henryk Gorecki litt for tegneserieaktig for min smak. Koreografen øver jevnlig, snakker om passasjelys, hvor mye denne musikken betydde for ham. Men i mine ører er det det svake punktet ved stykket, som mangler hardhet og litt for mykt i møte med de mange røffe kantene i dansen. For til tross for sine gjentakelser, denne første delen passasjelys alltid har en effektivitet som medfører.

Desto mer siden de to følgende handlingene har stor proposisjonell kraft. Pakt OG Bestått la den eksplisitte henvisningen til migrasjonskrisene ligge bli mer abstrakt. Men ikke mindre stemningsfull, tvert imot. Den første fokuserer på Barn og hva vi skylder ungdom.den andre i det siste store stadiet av livet og mer generelt De ubønnhørlige trinnene i vår eksistens.. I strid med flymønster som er en repetisjon, Pakt OG Bestått De er sanne skapelseshandlinger. Gafler Imponerende å se hvor mye Crystal Pite-språket har utviklet seg de siste fem årene.. Selv om den forblir på grunnlaget, blir den mer overraskende i sin måte å nærme seg bevegelse på, å tegne karakterer med uventede toner, å overta gruppen, og gi enda mer plass til individualiteter. Gesten går dit vi ikke forventer det, den leker med de forventede figurene for å skape sin egen energi. Tilstedeværelsen av uvanlige artister spiller fint inn i dette. Ja det er de de seks barna innsiden Pakt hvor i to artister i sekstiårene innsiden Bestått, hadde koreografen talentet til å fullt ut integrere dem blant profesjonelle dansere. De imiterer ikke, de har sin egen måte å uttrykke bevegelse på. Ballettartister fornekter heller ikke deres virtuositet. Det er faktisk en blanding som oppstår mellom disse ulike gruppene, som også gir all hardheten til koreografien.

passasjelys av Crystal Pite – Norsk nasjonalballett

Pakt fremstår dermed som en overflodspause etter tyngden av flymønster. Det er ikke barndommens naivitet, men dens egen energi, den måten å alltid løpe uten noen gang å bli lei av oppdagelsestørsten. Og som vi har plikt til å beskytte. Denne andre akten er som en parentes, litt fra hverandre, og gir hele koblingen mellom den mer spente første delen og lysstyrken til den tredje. Bestått høres ut som en stor rite rundt bevisstheten om vår endelighet. Døden, uten tvil, men generelt alle viktige og uunngåelige stadier av livene våre. Dette kan høres sykelig eller overveldende ut. det er heller av en dyp glede, av en soltranse. Og dypt håpefull. passasjelys Det begynner i mørke og ender i lys. Lyset fra gesten, av ånden i stykket. Lyset også den intense scenografien til Jay Gower Taylor. Gjennom balletten kommer dekorasjonen bak på scenen til live med ulike lysstemninger. Langt fra å knuse artistene, eller enda verre, fra å virke gimmicky og ubrukelig, dette bevegelige lyset tegner hvert rom, skaper atmosfærer og opphever dem, bærer gesten og overskrider den. Og han ser ut til, litt etter litt, å bli en karakter i seg selv, i sin egen samvittighet, Virkelig dans på scenen blant utøverne. for en finale av fengslende skjønnhet.

passasjelys av Crystal Pite – Norsk nasjonalballett

passasjelys av Crystal Pite av Den Norske Nasjonalballetten. Med Samantha Lynch og Douwe Dekkers, Lucas Lima, Simon McNally, Isabel Vila, Silas Henriksen og Anaïs Touret (Flight Pattern), Linus Authen, Ellinor Bertolucci, Olea Kildahl, Emily Øigarden, Isabela Esteves og Paloma Guillaume (Covenant), Krstina Gjems og Øyvind Jørgensen, Luca Curreli, Anaïs Touret, Douwe Dekkers, Lucas Lima, Melissa Hough, Simin McNally, Silas Henriksen og Whitney Jensen (Passage). Tirsdag 25. april 2023 på Operaen i Oslo. Den kan sees fra 4. til 7. april 2024 på Théâtre des Champs-Élysées, som en del av TranscenDanses-sesongen. Gjenopptakelse i Operaen i Oslo fra 28. februar til 2. mars 2024.