OM BORD PÅ EN MEDIKALISERT BOEING 737: Grimaser avslører inneholdt smerte, ettertenksomme blikk går tapt gjennom koøyene… På denne Boeing 737 er passasjerene uvanlige: i sjelen og i kjødet, alle påvirket av krigen i Ukraina.
«Dette er første gang jeg har flydd. Jeg skulle gjerne ha reist til Danmark under normale omstendigheter, på ferie for eksempel, for ikke å reise til sykehus for traumer,» vitner Mykola Fedirko.
På håndleddet hennes – et silikonarmbånd med inskripsjonen «Ukraina». I venstre ben ble metallpigger drevet direkte inn i tibia for å stabilisere et brudd som ble påført mens han forsvarte landet sitt.
En selger av yrke ble soldat av nødvendighet, den utmagrede 22-åringen ble truffet av splinter mens han bemannet en skyttergrav mot russiske tropper i Donetsk-regionen.
Sammen med kjæresten «Kolya», kallenavnet hans, er han en av de 2000 pasientene som har blitt evakuert fra Ukraina for å bli omdirigert over hele kontinentet siden starten av fiendtlighetene. Krigsskadde for det meste, men også sivile som krever intensiv behandling.
AFP er det første internasjonale utsalgsstedet som går om bord på en av disse medisinske evakueringsflyvningene («evasan») utført av Norge som en del av et samarbeid med EU.
«Vi etablerte dette prosjektet på forespørsel fra Ukraina (…) for å lette byrden på ukrainske sykehus,» forklarer Juan Escalante, leder for (European) Emergency Response Coordination Center (ERCC).
En mekanisme «enestående på kontinental skala» lansert på «rekordtid», hevder han.
I Ukraina har Verdens helseorganisasjon (WHO) telt 859 helseinstitusjoner berørt av angrep siden begynnelsen av den russiske invasjonen 24. februar 2022.
Avskalling av sykehus, fødeavdelinger og medisinlagre betyr at nesten en halv million mennesker blir fratatt den medisinske behandlingen de trenger hver måned, ifølge norske myndigheter.
Kryss
Før de utfører loppehopp -Amsterdam, København, Berlin, Köln og Oslo på to dager- for å spre pasienter, setter SAS Boeing 737 forvandlet til et flygende sykehus seil mot det sørøstlige Polen og Rzeszow flyplass, 70 kilometer fra grensen til Ukraina.
Et senter hvis strategiske betydning er åpenbar: På begge sider av enkeltsporet er dusinvis av luftvernmissiler rettet mot himmelen, klare til å motvirke enhver trussel fra luften.
Hvis det er på denne flyplassen at pasienter som kommer fra Ukraina blir omfordelt til resten av Europa, er det også her vestlige mennesker transporterer våpen og ammunisjon bestemt til deres ukrainske allierte.
I en grusom crossover, mens krigsforkrøplede blir overført på bårer i den medisinskiserte Boeing, avskyr enorme lastefly paller med ammunisjon noen meter unna på samme parkeringsplass.
På «unnvike»-flyvningen er mannskapet sivilt og det medisinske personellet er militært.
I et skinn av normalitet deler en flyvertinne ut pizza, smørbrød og brus i køene.
Også skutt i bena svelger Oleksiï Radzivil (28) sin Margherita skylt ned med en Cola.
Denne mannen med det rufsete håret og de tynne metallbrillene, en programvareingeniør før krigen, eksploderer i tyngdekraften i omgivelsene, og mister aldri smilet.
Selv ikke når han kommer til fornuft etter at en russisk rakett knuste kjøretøyet hans og drev det flere meter opp i luften, i desember i Bakhmout, episenteret for kampene i Øst-Ukraina.
«Jeg smilte fordi jeg levde,» husker han.
Siden den gang har han gått gjennom seks sykehus i landet sitt.
«Jeg håper at jeg er kurert (…), at de europeiske legene i Nederland kan hjelpe meg,» sa han.
«Bekjemp Putin»
På det gamle kontinentet presenteres disse overføringene av pasienter som en form for bidrag til krigsinnsatsen.
– Deres tilstedeværelse her i Spania er en annen måte å bekjempe Putin på, sa den spanske forsvarsministeren Margarita Robles da hun besøkte militærsykehuset i Zaragoza i fjor.
Med sine 20 køyesenger, sine monitorer, sitt transfusjons- og kunstige åndedrettsutstyr, sine utallige hetteglass med antibiotika, har Boeing alt «av en liten flygende intensivavdeling», oppsummerer Håkon Asak.
Denne oberstløytnanten i Forsvarets helsevesen bærer også stolt et blått og gult armbånd hvor det står «Fri Ukraina».
«Vi har aldri hatt dødsulykker om bord, gudskjelov,» sa han.
«De fleste av pasientene ser ut til å ha det bra, men de er fortsatt i alvorlig tilstand og vi vet at noen av dem som ble evakuert til forskjellige land ikke overlevde hele behandlingsforløpet,» sa tjenestemannen.
Gå tilbake
Bak håndtaket, en gammel veteran.
I sitt tidlige liv, på slutten av den kalde krigen, var Arve Thomassen jagerpilot som fanget opp sovjetiske fly i Arktis.
Som 60-åring sier den fargerike nordmannen at han er glad for å avslutte graden for en god sak.
«Når du tar passasjerer til Middelhavet for å sole seg, er det vanlig business, jeg vil ikke si kjedelig, bare vanlig,» sa han fra hytta.
«I mellomtiden tar vi mye stolthet, men også ydmykhet,» legger han til.
Gjennom oppdragene samler det seg inntrykk, som så mange dolker i hjertet: den brente ondskapen, denne vansirede mannen som fremkaller de «knuste ansiktene» til 14-18 år, og så denne tre år gamle gutten som lider av leukemi.
«Det er umulig å glemme», fortsetter kapteinen. «Sårde soldater er én ting, men lidende barn… gjør alltid et stort inntrykk på noen, tror jeg.»
For noen passasjerer kan en forsynsdrøm stjele noen minutter fra deres lidelse.
Vladyslav Chakhov sover ikke.
En forretningsmann ble pansret personellbærer, denne mannen med mørkt skjegg og gjennomborende blå øyne har lidd av tetraparese, en muskelsvakhet som påvirker alle fire ekstremiteter, helt siden et granatsplinter gikk inn i nakken hans.
«Jeg føler meg ikke komfortabel med tanken på å forlate landet mitt,» sier 24-åringen. «På sykehuset i Tyskland håper jeg de blir raskt friske slik at jeg kan komme tilbake.»
«Subtilt sjarmerende zombieelsker. Hipstervennlig tv-fanatiker. Profesjonell ølnerd. Skaper.»