Kommentar Dette er en kommentar skrevet av et medlem av redaksjonen. Kommentaren uttrykker skribentens synspunkt.
Og det skjedde med historier fulle av reinsdyr, magi og monstre.
Spennende og utenomjordiske fenomener for nysgjerrige lesere fra Paris, Roma og Berlin.
Slik ble bildet av de «andre» av oss, nordlendingene, dannet; Eksotiske naturmennesker formet av deres spektakulære og robuste miljø.
Etter utenlandseventyrerne var det de ansvarlige for Sør-Norge som kom for å befeste bildet.
Men mens utlendinger likte å se oss som edle villmenn, malte sørlendingene et mer negativt bilde av vårt antatte primitive.
Dette «ytre bildet» av Bodø og Nordland ble sterkt påvirket under åpningsseremonien til Bodø 2024.
Et spektakulært skue takket være toppmoderne lys- og lydeffekter, men innholdsmessig en merkelig tilbakeskuende historie: Den allerede velkjente historien om haien, tjuren og reinen.
Det er symptomatisk at nesten alt moderne i utstillingen er importert; lyden av Trondheim og lyset fra Tyskland.
Det regionen selv hadde å by på var i stor grad preget av den eksotiske fortellingen om oss som har preget synet utenfor siden 1500-tallet.
En visjon som vi, innbyggere i nord, endelig har internalisert og gjort til vår.
I 1496 krysset den russiske hoffmannen Gregorij Istoma Nord-Norge mellom Moskva og København.
Han søkte støtte fra den danske kongen i krigen mot Sverige om kontroll over Østersjøen.
Reisen gjennom Norge ble ansett som den tryggeste ruten og Istomas reise gir den første publiserte beskrivelsen av Nord-Norge.
Istomas reise åpner Terje Øiesvolds årets bok om «Nordkalottens billedhistorie», som er en fascinerende samling illustrerte reisehistorier fra Nord-Norge.
De er alle preget av en tydelig fascinasjon for landskap og natur, ofte materialisert i møte med samiske reindriftsutøvere.
Et annet konstant trekk er beskrivelsen av magi og hekseri, kulde og snø, samt en natur bebodd av sjømonstre og monstre.
Olaus Magnus sitt mesterverk «Historien» fra 1555 beskriver også det rike fiskeriet, både i Norrbotten og langs kysten av Nordland.
Alt eksotisk og fremmed for europeiske lesere er bestemt for boken.
Reinsdyr, fisk, magi og kulde. Kjenner vi igjen noe av dette under åpningsseremonien?
Og ja, dette er viktige deler av Nordlands historie. Men bare en del.
Spesielt når vi snakker om Bodø, som ble bygget på handel og under Napoleonskrigene hadde sin egen festning for å beskytte byen mot engelske krigsskip.
Disse tiltakene var ikke ment for samiske oppdrettere eller reindriftsutøvere.
De ønsket å redusere Bodøs rolle som lager og distribusjonssenter for russisk korn, importert for å omgå den britiske blokaden som skapte hungersnød i landet.
Slik sett får vi et tydelig og politisk korrigert utdrag fra Bodøs historie.
Et større problem er at hele showet virker totalt tilbakeskuende.
Dagens Nordland er drevet av laks, energi og teknologi. Det er kanskje ikke så lett å produsere kultur, men de prøvde ikke engang her.
Med unntak av kanskje et spektakulært lysshow, helt utenfra.
Som kort sagt blir en klar ytre visjon.
For rundt 25 år siden fikk forestillingen «Den fordømte nordlending» stor suksess over hele landet, både hos publikum og kritikere.
Med ett viktig unntak, Geir Are Jensen i Nordlandsposten, som ikke syntes programmet var morsomt i det hele tatt.
I stedet bød det på et tilbakeskuende bilde av nordlendinger som ingen under 30 ville kjenne igjen, sa han, i hvert fall ikke de som bodde i byen.
Dette er derfor ingen ny debatt, og dessverre er det tydelig at enkelte deler av åpningsforestillingen til Bodø 2024 får Rallkattlia til å fremstå som et modernistisk fyrtårn.
Røtter og tradisjon er viktig for alle samfunn, men denne forestillingen har snublet så langt over røttene at du lurer på hvem den var ment for.
Kanskje er dette en del av nøkkelen til å forstå hvorfor ting skjedde som de gjorde.
For det er nok ikke først og fremst fordi du ikke kunne eller ville gjøre noe annet.
Samene har spilt en avgjørende rolle for at Bodø ble europeisk kulturhovedstad, og inspirasjon til kultur- og turistutveksling er en av EUs motivasjoner for hele kulturbyprosjektet.
Og så finner vi blikket til «de andre». For sett fra Paris, Roma og Berlin fungerte showet absolutt veldig bra.
Programmet får mye medieoppmerksomhet, for eksempel i Tyskland. Kanskje vil det til og med tiltrekke noen turister til å komme hit.
Da får vi håpe å ha nok attraksjoner til å veie opp for skuffelsen over fraværet av rein i Bodøs gater.
Uansett bil vil Bodø 2024 bidra til at mange europeeres historie om Norge alltid er en historie om Norden. Med et snev av historie.
Så får vi håpe at de også lar seg inspirere til å lære mer om nåtiden og fremtiden til Bodø og Nordland.
Bodø 2024 sprengte fortsatt, og hva får man egentlig for 20 millioner kroner?
2024-02-05 22:29:00
1707167688
#Debatt #Bodø #åpning #skuespill #Bodø #gjør #Rallkattlia #fremstår som #flaggskip #modernist
«Sertifisert zombie-elsker. Bråkmaker. Stolt matnerd. Lidenskapelig twitterfan. Fremtidig tenåringsidol.»