demoniseringen av ytre høyre gjør at den kan avansere mot venstresidens bastioner

Søndag 11. september begynner valgresultatene å falle i det skandinaviske riket. Venstreblokken ble forbigått av høyreblokken i tre korte perioder og den ekstreme høyresiden ble, med 20,5 % av stemmene, Sveriges nest største politiske styrke. Dette er første gang siden andre verdenskrig, i et land som har bygget et sterkt rykte for gjestfrihet, åpenhet og toleranse. Det er også et nikk til Sveriges demokrater hvis historiske røtter i rasistiske og nynazistiske miljøer ikke disponerte dem for en slik suksess.

Da dansker og nordmenn på 2000-tallet var vitne til fremstøtet fra den populistiske høyresiden, så det ut til at Sverige forble uberørt av bekymringene som den gang agiterte resten av Europa. Det spekuleres til og med om et antatt svensk unntak. Dette er for å lure oss: Fra 2006 til 2014 doblet demokratene sine poeng i hvert lovgivende valg, og i Sverige – som andre steder – gikk den radikale høyresiden stille frem, på sengen til en ødelagt ideologi, med avviklingen av en del av staten velferd og et politisk tap av kollektiv sans. Er det i disse defektene, både ideologiske og sosiologiske, Sverigedemokraternas suksess ville hekke i dag?

På begynnelsen av 2000-tallet startet partiet en lang prosess med «demonisering» ledet av Jimmie Åkesson, partiets formann. Hans ungdom, hans diplomer og hans perfekte fremtoning av den ideelle svigersønnen står i kontrast til de svovelholdige personlighetene til ytre høyre og nynazismen som historisk sett har dannet røttene til Sveriges demokrater. Med Åkesson utvikler partiet seg: fra den vikingvirilistiske estetikken og de glorete fargene på 80-tallet, velger partiet den lille blå og gule blomsten, forglemmigei i Sveriges farger, pastellfargene og bildene av den vakre svenske landsbygda. Langt fra de første årenes ekstreme radikalisme og rasisme, valgte partiet en polert diskurs, gjennomsyret av etnodifferensialistiske forestillinger (det er «kulturer», ikke lenger «raser» som er uforenlige), og tok til orde for forsvaret av enken, foreldreløs og velferdsstaten som bør være forbeholdt det nasjonale fellesskapet. Partiet ønsker å spre seg over hele landet, etter en metodisk og streng strategi for installasjon i de nordligste områdene av landet, da de mest fiendtlige til dets ideologi. I løpet av disse to tiårene gjennomgikk partiet en transformasjon, iscenesatte utvisningen av de mest radikale medlemmene, avviste anklager om rasisme og tilbyr en raffinert, medieorientert diskurs tilpasset samtidens koder for nettkommunikasjon.

En fremtidig regjering med nevene knyttet

Hvem skal styre morgendagens Sverige? Til tross for Sverigedemokraternas suksess, blir ikke Åkesson den neste statsministeren. De fleste partiene som er representert i Stortinget har faktisk varslet at de nekter Åkesson å bli statsminister. Dette passer Ulf Kristersson, lederen for det tradisjonelle høyre, som vil vinne dagen og ikke utkrystallisere Stortingets motstand.

Men sistnevnte vil trolig bli bundet med hånd og knyttneve til Sverigedemokraterna. Faktisk nekter Venstre, som var forventet å være en del av regjeringskoalisjonen, å samarbeide med ytre høyre, noe som tvang Kristersson til å sette ned en mindretallsregjering, sannsynligvis fra høyre-sentrum-høyre. dette vil de facto svært avhengig av ekstern støtte til koalisjonspartiene.

Ungarn, Polen, Sverige, Italia, Frankrike… Hvorfor er det ekstreme høyre på fremmarsj i Europa?

Alt tyder på at den ekstreme høyresiden vil utnytte denne konfigurasjonen til å forsøke et kupp som Jimmie Åkesson har hemmeligheten til. Kristersson, tvunget av tall til å klare seg uten sin pinlige allierte, vil måtte sikre Sverigedemokraternas parlamentariske støtte. Og de vil forhandle – og de forhandler allerede – om deres støtte, i dette machiavelliske øyeblikket som er typisk for perioden etter valget til de skandinaviske parlamentariske monarkiene.

Notene som spilles i dag minner om Danmark på begynnelsen av 2000-tallet, hvor det høyrepopulistiske Dansk Folkeparti hadde spilt partikortet ved å støtte høyrekoalisjonen, og ledet regjeringens politikk i bytte mot deres støtte. Hans støtte hadde ført til bøying av dansk migrasjonspolitikk og påfølgende skjerping av sikkerhetsbeslutninger. I et lignende oppsett vil trolig Sverigedemokraternas fotavtrykk være mer diffust enn i regjeringen, men det er ingen bevis for at det er mindre synlig i det lange løp. Dette vil tillate ham å sette inn ideene sine gjennom mer respektable partier, og unngå erosjon av makt og svik mot et radikalt budskap som mobiliserte 20 % av velgerne.

Den retoriske inversjonen

Hva lærer disse valgene oss? September 2022 bekrefter overbefolkningen av Sverigedemokraternas velgermasse. Fra år til år har partiet stadig flere kvinnelige velgere, et tegn på en sosiologisk balanse mellom mann/kvinnelig-forholdet langt unna den ekstreme maskuliniteten til tidligvelgere. Videre er partiet tilstede i alle svenske fylker, og tiltrekker seg nå én av fem velgere og vinner nye stemmer i ytre og bynære områder. Det er verdt å merke seg at i Västerbotten i nord, en av de historiske høyborgene til den svenske venstresiden, er partiet tydelig på frammarsj. Talen til Sverigedemokraterna, som hyller de store personlighetene i landets sosialdemokrati på 1950-tallet, gjorde dem gjennom en dristig retorisk endring til forsvarere av en viss «etnisk» og sosial patriotisme, mens stadig flere velgere frykter. kulturell og økonomisk svekkelse og sosial og fysisk usikkerhet.

Den politiske fragmenteringen, den valgmessige volatiliteten og vekslingene mellom statens ledere har åpnet furen til et ideologisk vakuum som Sveriges demokrater, med skandaløse erklæringer og løfter med smaken av glemt Sverige, er ivrige etter å fylle. Alt tyder på at den svenske ekstreme høyresiden vil kunne utnytte det neste mandatet og forberede folkets sinn på en fanfare om å gå inn i regjeringen i årene som kommer, slik det skjedde i Norge fra 2013 til 2021.

Det gjenstår for Sverige, i likhet med andre land i konflikt med en sammenlignbar logikk, å stille seg selv noen spørsmål: når en velger fra Västerbotten, et fylke historisk forankret på venstresiden, erklærer at han stemmer på den ekstreme høyresiden fremfor alt pga. «skole og helse»Hvor lang tid tar det før meldingen kommer? Bob Dylan hadde laget en sang av den, la oss håpe den endelig blir hørt.

ØKOLOGISK EXPRESS

frederique harry Han er professor i nordiske studier ved Sorbonne-universitetet og medlem av forskningsenheten Reigenn (Representations and Identities. Germanic, Nordic and Dutch-Speaking Spaces). Hans arbeid fokuserer på historien og religionssosiologien til samtidens Skandinavia. Han publiserte i 2021 «Militant Faith. Samtidens protestantisme i Norge og Sverige» (Sorbonne University Press).