den europeiske tabellen 2022 – {Sciences²}

Mens strømprisene gir næring til politisk kontroversdens CO-innhold₂ utstedt bør også vekke oppmerksomhet. I følge den siste IPCC-rapportenFaktisk er det gjennom masseelektrifisering at industri, transport og bygnings termisk kontroll vil bli frigjort fra fossilt brensel. Så lenge denne elektrisiteten selvfølgelig er avkarbonisert. Hvor er Europa?

Her er svaret for hele 2022 i 8 EU-land pluss Sveits og Norge i to grafer. Den første grafen tillater samtidig måling av den totale mengden produsert elektrisitet og CO-utslipp₂ assosiert. Jo større rektangel, og jo høyere produksjon, jo høyere er den og jo høyere utslipp per MWh produsert.

Men elektrisitet er et gode som må produseres når det forbrukes (ellers hvis etterspørselen overstiger tilbudet, kollapser systemet). Derfor er det verdifullt å gå videre til en annen, mye mer presis og forklarende fremstilling av sammenhengen mellom elektrisitetsproduksjon og klimagassutslipp. Her viser den, i grafisk form, størrelsen på variasjonene i produksjon og tilhørende utslipp for de samme landene og hele 2022, takket være en presentasjon der hvert punkt inneholder den doble informasjonen, mengde produsert elektrisitet og CO-utslipp.₂ kollegaer i en time.

Hva er den viktigste og relevante informasjonen som formidles av disse to grafiske representasjonene av den samme tekniske virkeligheten?

Den første er at bare land med massive avkarboniserte og kontrollerbare elektrisitetskilder klarer å avkarbonisere sitt elektriske system på en så massiv måte. Med andre ord, å oppnå en karbonfri strømforsyning uansett forbrukernes etterspørsel og uansett dag eller tid på året. I begge grafene viser Norge, Sverige, Frankrike og Sveits sin evne til å oppnå dette resultatet. Disse elektriske systemene oppnår dette på forskjellige måter. Nesten 100 % vannkraft for Norge, en blanding av kjernekraft, vannkraft, vindkraft og solenergi for Sverige, Sveits og Frankrike.

Vind og sol på møtet

Land som har investert tungt i vind- og solkraft, når fortsatt ikke dette viktige målet. Spesielt Tyskland, Spania, Portugal og Italia. Informasjonen gitt av den andre grafen er at denne feilen hovedsakelig skyldes den intermitterende karakteren til disse kildene. For det hender at elektrisiteten i disse landene er massivt dekarbonisert, spesielt i Spania og Portugal, men bare når vinden og solen er der. I Tyskland, til tross for flere hundre milliarder investert i vind- og solkraft, er perioder med karbonintensiv elektrisitet fortsatt for mange gjennom året, noe som fører til CO2-utslipp.₂ mer enn 600 gram per kWh produsert.

Når det gjelder Polen, som fortsatt er avhengig av kull for det meste av produksjonen, forblir utslippene høye gjennom hele året. Vi forstår hvorfor, i tillegg til dine investeringer i vindenergi, den polske regjeringen har nettopp inngått avtaler med industrifolk og USA om å anskaffe atomreaktorer.

Og her skal vi avslutte en graf som ligner den første, men for mange land rundt om i verden i 2019. Den måler det enorme gapet i klimagassutslipp mellom elektrisitetssystemene, både i volum og i forhold til produksjon, og det bemerkelsesverdige og dessverre, Frankrikes eksepsjonelle ytelse sammenlignet med de fleste andre store industriland.

I lys av denne grafen forstår vi bedre analysen av IPCC. I den siste rapporten til din gruppe-3 leser vi dette i sammendraget for beslutningstakere (oversettelse og reduksjon av teksten hentet fra IPCC, klimanød ): « Å redusere utslippene til nivået som kreves for ikke å overstige 2°C krever økt elektrifisering av bygninger (oppvarming, matlaging), transport og industri. Alle scenariene tar derfor for seg en økning i elektrisitetsproduksjonen. I disse scenariene produseres nesten all elektrisitet av null- eller lavkarbonteknologier: atomkraft, biomasse, fornybar energi og fossilt brensel med karbonfangst og -lagring. Elektrisitetssektoren skal oppnå null netto CO-utslipp₂ til økonomien som helhet i de minst økonomisk kostbare scenariene.»

Silvestre Huet