Bygg den lengste flytebroen i verden på E39
Aas-Jakobsen, COWI og Multiconsult med Johs. Holt skal hjelpe Statens vegvesen med å finne den mest fordelaktige bruløsningen for Europavei 39 (E39) gjennom Bjørnafjorden (Bjørnefjorden) i Hordaland. Dette arbeidet vil bli utført parallelt med en annen uavhengig prosjektgruppe. Den planlagte flytebroen blir 5 km lang, noe som gjør den til den lengste i verden.
Arbeidet skal utføres på oppdrag fra Region Vest i Vegvesenet og vil innebære å utvikle og dokumentere fire definerte bruksmuligheter. Konseptutredningen skal tjene som grunnlag for Trafikktilsynets endelige beslutning om valg av løsninger for brua.
«I et prosjekt av denne typen er det ingen standardløsning, og vi har sammen med partnere opprettet en gruppe svært erfarne eksperter innen transport og broer, marine og offshoreaktiviteter. Dette er et spennende oppdrag som krever teknologiutvikling og vi er selvfølgelig veldig glade for å kunne studere og utvikle definitive broløsninger, sier Gunnar Egset, direktør i Multiconsult/Johs-divisjonen. Copse.
Svein Erik Jakobsen fra Aas-Jakobsen blir prosjektleder i prosjektgruppen.
– Dette er kanskje det mest utfordrende transportprosjektet i Norge i moderne tid og vi håper å bidra til å bringe det nærmere endelig realisering, sier Jakobsen.
Brua over Bjørnafjorden er en del av E39-prosjektet som skal binde sammen Bergen, Stord, Haugesund og Stavanger. Fergeturen, som tar cirka 40 minutter, vil kun ta 11 minutter med bil når fergen erstattes av en pongtongbro.
Om E39-prosjektet
– Hele regionen vil nyte godt av sammenkoblingen av disse to byene, mener Signe Eikenes og Kjell Håvard Belsvik fra Statens vegvesen.
– Få ting betyr mer enn veiene vi går hver dag. Veier lar oss komme til alle stedene vi trenger, enten det er skole, jobb, butikker eller sykehus. Statens vegvesen bygger trygge veier for fremtiden, og kystveiprosjektet E39 har ikke bare som mål å krysse de ekstreme fjordene, men også å forbedre veikvaliteten langs hele den 1100 kilometer lange veistrekningen mellom Kristiansand og Trondheim.
De slår fast: Når reisetiden mellom byene i regionen reduseres, vil både arbeidsstyrken og arbeidsmarkedet vokse og bli mer fleksible. Dette er en av de viktigste faktorene bak Stortingets vedtak om å prioritere bygging av en utbedret fergefri kystvei. En fergefri kryssing av Bjørnafjorden, sør for Bergen og Rogfast (nord for Stavanger) vil være en katalysator for regional utvikling og være gunstig for næringslivet og reiselivet.
Gjør broer virkelig en forskjell?
– En titt på Sotrabrua og Nordre Hordalandsbrua i Hordaland forteller oss at bruer utgjør en stor forskjell! Planforslaget for E39 Stord-Os har som mål å skape en ønskelig samfunnsutvikling basert på utvidelse av arbeidsstyrken og arbeidsmarkedet langs E39. Vi er klar over at mange vurderer å krysse Bjørnafjorden for dyrt og at pengene bør brukes andre steder. En bru over Bjørnafjorden er imidlertid nyttig for samfunnet, understreker Belsvik. Stortinget vedtok i desember 2013 å erstatte fergen med en alternativ mulighet, legger han til.
Når vil vi oppnå ønsket effekt?
– Det er mange variabler som avgjør når vi oppnår de ønskede effektene, en av dem er utviklingstakten. Det eneste vi vet er at dersom vi ikke fullfører Bjørnafjordkryssingen, må vi fortsette å betale bompenger i overskuelig fremtid, sier Belsvik.
– Derfor vet vi at en permanent bru vil forkorte reisetiden og dermed være kostnadseffektiv. Ved å knytte sammen Bergen og Stavanger vil vi skape en kraftfull region. Dette er en svært eksportrettet industrisektor, der ethvert tiltak for å redusere kostnader i næringsvirksomhet vil bidra til å styrke konkurranseevnen i hele regionen, forklarer Belsvik.
– Når det gjelder spørsmålet om byggestart og spørsmålet om bompenger, kan ikke Statens vegvesen fremme fremtidige vedtak i Stortinget, sier Eikenes.
Faste forbindelser forbinder mennesker
– Uten Nordhordlandsbrua, Askøybrua og Sotrabrua, som knytter byene til Bergen, ville ikke byene i nærheten av disse bruene hatt den veksten de fikk, sier Belsvik.
Sotrabrua åpnet i 1971 og siden slutten av 1980-tallet har kapasiteten nådd sitt maksimum og innbyggertallet på Sotra har økt fra 23 000 i 1990 til rundt 35 000 i dag.
– Med fergeløs forbindelse mellom Stord og Os kan vi se tilsvarende utvikling i området mellom Bergen og Stavanger. Når vi knytter sammen Sunnhordland og Bergen, blir det like enkelt å komme seg fra Tysnes til Bergen som i dag fra Os til Bergen, legger han til.
Eikenes forklarer at det å bo på landsbygda blir et reelt alternativ når man enkelt kan reise til og fra byer.
– Byer og tettsteder innen en times kjøring til og fra store bysentre opplever en tilstrømning av mennesker som ønsker å bo der. Når vi reduserer reisetiden til Bergen, vil Tysnesøya være et attraktivt sted å bo for kommende generasjoner, sier han.
Belsvik trekker frem at Bergen vil ha stor nytte av verdiskapingen i regionen og tiltrekke seg næringsliv og kompetanse. Med oppgradert E39 og ingen ferge kan en ekspressbuss mellom Bergen og Stavanger være et konkurransedyktig alternativ til fly. I fremtiden, når lastebiler drives av strøm, vil utslippene fra veitransport utvilsomt reduseres.
En investering for fremtiden
Å styrke infrastruktur på Vestlandet vil bli kostbart.
– Vi står overfor mange utfordringer og trenger derfor å utvikle ny teknologi. Vi skal bygge trygge og bærekraftige veier for fremtiden og gjennomfører derfor omfattende forskning for å sikre at vi velger de riktige og trygge løsningene. Ja, vi presser grensene for hva som er mulig, men vi skal gjøre det trygt, understreker Belsvik.
Å beregne samfunnsnytten ved store infrastrukturprosjekter avhenger i stor grad av de valgte analyse- og beregningsmetodene.
– «Hordfast» vil gi store samfunnsøkonomiske fordeler med dagens metodikk. Dette er en svært ønskelig utvikling for de fleste i området.
– Vi har kunnskapen til å nå målet om å utvide og styrke arbeids- og bosettingsmarkedene langs vestkysten, avslutter de.
© Statens Vegvesen / #Norge i dag
«Gamer. Faller mye ned. Ivrig baconfan. Webaholic. Ølgørd. Tenker. Musikkutøver.»