Norsk justis sparket tirsdag nynazisten Anders Behring Breivik som hadde bedt om prøveløslatelse bare ti år etter å ha drept 77 mennesker i det nordiske landet.
• Les også: For 10 år siden, Utoya-massakren
• Les også: Klage fra den norske drapsmannen Breivik ansett som «uakseptabel»
«Det er en klar risiko for at (Breivik) gjenopptar oppførselen som førte til terrorangrepene 22. juli 2011,» slo Telemark tingrett fast.
Ettersom Breivik aldri viste anger etter å ha begått den blodigste forbrytelsen som noen gang er begått i fredstids-Norge, var denne rettsavgjørelsen svært etterlengtet.
Advokaten hans, Øystein Storrvik, sitert av norske medier, kunngjorde umiddelbart at han hadde til hensikt å anke – noe justisen kan beslutte å ikke undersøke – samt å innlede nye rettslige prosesser for å protestere mot vilkårene for hans klients varetektsfengsling.
Den 22. juli 2011 detonerte Breivik først en bombe nær regjeringens hovedkvarter i Oslo, og drepte åtte mennesker, og drepte deretter ytterligere 69 mennesker, for det meste tenåringer, ved å åpne ild mot en Ap-ungdomsleir på Utøya.
Høyreekstremisten, nå 42, ble i 2012 dømt til 21 års fengsel, den maksimale straffen som sannsynligvis vil bli forlenget så lenge han fortsatt anses som en trussel mot samfunnet.
Dommen ble ledsaget av en minimumsperiode på ti år, hvoretter han kunne søke om prøveløslatelse.
Det gjorde han fra 18. til 20. januar under en høring som av sikkerhetsgrunner ble holdt i treningsstudioet til Skien fengsel (sør), hvor han er fange.
Han hadde da gitt sitt «æresord» om at han hadde gitt avkall på vold og forsikret at han ønsket å fortsette sitt nasjonalsosialistiske engasjement i fremtiden med fredelige midler.
«Det kan ikke antas at (Breivik) nå er ikke-voldelig. Hans verbale forsikringer og hans æresord er av liten verdi, selv om det han sier er alvorlig, understreket de tre dommerne tirsdag.
Hvis forespørselen hans virket dømt til å mislykkes fra begynnelsen av, hadde Breivik forsøkt å avlede fremgangsmåten for å spre sin ideologiske propaganda, og utnyttet offentligheten og medieoppmerksomheten han ikke hadde unnlatt å vekke.
I sin uttalelse forrige måned til fordel for fortsatt fengsling, fordømte aktor Hulda Karlsdottir et «publisitetsstunt» ment av Breivik.
Advokaten, Mr. Storrvik, benyttet anledningen til å be om fritak fra vilkårene for sin klients varetektsfengsling, atskilt fra andre arrestanter og hvis utveksling med omverdenen er begrenset og strengt kontrollert.
Ved roret hadde en psykiater som har observert ham i flere år og representanter for fengselsmyndighetene beskrevet ham som like farlig som han var på tidspunktet for angrepene.
Breivik «virker åpenbart forstyrret og med et intellektuelt univers som er vanskelig for andre å trenge gjennom», var dommerne enige. «Det har samme ideologiske grunnlag i dag som det gjorde i 2011.»
I teorien kan nynazisten søke om prøveløslatelse på nytt hvert år, ett år etter avslag på en tidligere søknad.
Hver ny offentlig opptreden med sin del av provokasjoner – Hitler-hilsen, politiske bannere, utsagn om «hvit overherredømme» og «kulturkrig»…- oppleves smertelig av familiene til ofrene og de overlevende.
Så mye at den tidligere statsadvokaten, Tor-Aksel Busch, påtalemyndighetens høyeste representant, gikk inn for å forlenge fristene mellom hver begjæring om løslatelse.
– Vi trenger en rettslig vurdering, men jeg konstaterer at i noen tilfeller kan en slik prosedyre hvert år være støtende for folk og ikke absolutt nødvendig, sier han til fagbladet Rett24.
Mange jurister og politikere sa imidlertid at de var fiendtlige til en «lex Breivik».
Et land med en tradisjonelt liberal fengselspolitikk rettet mot rehabilitering og reintegrering av domfelte, uavhengig av deres forbrytelser, har Norge strukket seg langt for å unngå eksepsjonell rettferdighet og har gått av veien for å behandle Breivik som enhver annen innsatt.
«Gamer. Faller mye ned. Ivrig baconfan. Webaholic. Ølgørd. Tenker. Musikkutøver.»