I Plouisy, en søvnig by i Côtes-d’Armor, kom det trøbbel… fra Norge. Saken startet i juni 2021 da Bakke-brødrene, Ole og Petter, fikk den positive avstemningen fra Guingamp-Paimpol Agglomeration for å kjøpe et 10 hektar stort stykke land i Kérizac-aktivitetsområdet, på landsbyens territorium. Mål: bygge et lakseanlegg. Men hold ut, det er egentlig ingen tvil. Tilknytning til Arild Lokoyn, en landsmann som bor i Trégor, har de to brødrene som mål å produsere 8000 tonn fisk i året, det vil si en fjerdedel av den franske etterspørselen etter fersk laks. Nordmennene kjente lukten av venen: Den nest største lakseforbrukeren i verden Etter Japan produserer Frankrike svært lite (mindre enn 1 500 tonn) og importerer mellom 120 000 og 130 000 tonn per år. Fra da av ble argumentet, ment å forføre folkevalgte og kunder, blandet sammen, Smart Salmon skulle produsere laks laget i Frankrike, unngå transport i hele Europa, og i store mengder.
Men siden den gang har selskapet, som bryter bakken på sitt første produksjonssted i Norge, men ikke har noen i drift ennå, sett sine ambisjoner hindret av en rekke motstand. Det er altså i en spent sammenheng at tettstedet torsdag skal ta stilling til overføring av grunnen som skal huse den 50.000 kvadratmeter store fabrikken. Ordføreren i Plouisy, Rémy Guillou, er imot det; et standpunkt bekreftet av kommunestyret 18. januar. «Vi vil også at publikum skal si høyt», spør den utvalgte; men presidenten Philippe Le Goff, ordfører i Guingamp, støtter nordmennene, som har lovet ham 100 jobber. «Vi må reindustrialisere landet, men hver gang det er et nytt prosjekt, er det permanent mistanke», angrep. I fellen, vanskelig å forutsi utfallet av avstemningen.
Vi må reindustrialisere landet.
Philippe Le Goff, ordfører i Guingamp
«Det er et prosjekt på bakken», snarvei til en valgt. Bokstavelig talt dessuten: uten tilgang til havet – og dette er frivillig – vil fabrikken produsere laksen sin på land. Smart Salmon ser det som en mer bærekraftig modell, som reduserer begrensningene knyttet til å operere til sjøs. «Så vi skal dyrke på land en art som vokser i havet; og salte ferskvannet og avsalte det før du kaster det.»oppsummerer, skeptisk, Frédéric Bousquié, direktør for Federation of Fisheries and Protection of the Aquatic Environment, som uttrykte sin motstand.
På papiret skal lakseoppdrettsanlegget konsumere 600 kubikkmeter ferskvann per dag. «Når vi vet hvilke vanskeligheter vi har opplevd i sommer med tørken, er det absurdfordømte Gilles Huet, fra Aguas y Ríos-foreningen. Vi var bare dager unna en pause i drikkevannsforsyningen i leiligheten! » Brødrene Bakke skryter av en nulloperasjon, med 580 kubikkmeter vann som slippes ut i miljøet hver dag gjennom en rørledning som renner ut i den lokale elven Trieux og deretter inn i Paimpolbukta. Av «rent vann»lover, takket være en ny teknologi, RAS (Recirculating Aquaculture System), og et ultramoderne renseanlegg for avløpsvann.
Vi er godt klar over skadene forårsaket av intensivt oppdrett, og vi kommer til å gjøre samme feilen igjen med laks.
Thierry Thomas, Bondeforbundet
Men ifølge en undersøkelse utført av Eureka forskningskontor på forespørsel fra Seafood Federation, «Estimert utslipp på 78 tonn nitrogen og 248 tonn fosfor per år fra gården tilsvarer utslipp fra en gård med mer enn 10 000 griser for nitrogen og mer enn 57 000 gris for fosfor». «Null avvisning eksisterer ikke! »legg til en ekspert «I Bretagne er vi veldig klar over skadene forårsaket av intensivt landbruk med grønt tidevann, og til tross for alt kommer vi til å gjøre den samme feilen igjen med laks.»kommenterer bittert, Thierry Thomas, fra Bondeforbundet.
Tilstede i det organiske materialet i denne typen kultur, endrer fosfor og nitrogen balansen mellom plankton i havet. «For våre østers trenger vi ferskvann i mengde og kvalitet»bekymrer André Arin, en østersbonde i Paimpol. Smart Salmon forsikrer at avfallet blir tørket og omdannet til gjødsel, men gir ikke detaljer om prosessen for å oppnå det.
En annen bekymring: virkningene på økosystemene av hormoner og antibiotikarester, som ofte brukes i fiskeoppdrett, der promiskuitet fører til sykdom. «I det første prosjektet, som jeg ikke motsatte meg, ble vannet ikke sluppet ut i Trieux, men ble gjenbrukt i hagebruksveksthusminnes ordføreren i Plouisy. Denne ideen ble senere forlatt, og vi ble aldri konsultert igjen. » I begynnelsen av januar ble den folkevalgte skremt av ankomsten til rådhuset, og i hans fravær, av en liten gruppe nordmenn for å søke om byggetillatelse, dagen før det planlagte møtet. «Vi visste at det kunne være en velkomstkomitérettferdiggjør Ole Bakke. Vi er ikke her for å skape kontrovers eller spenning, vi vil bare produsere laksen vår. »
En måte å drukne fisken på, ifølge motstanderne. «For et så stort prosjekt, basert på en ny teknologi, hadde det beste vært å sette opp en pilotfarm først», grunner Frédéric Bousquié. I andre deler av verden brukes RAS-systemet, men i lavere volum. I Frankrike er to lignende prosjekter i gang: en 10 000 tonns gård i Hauts-de-France, men som oppdraget til den regionale miljømyndigheten har utstedt en hard rapport for, spesielt om spørsmålet om vannforvaltning; et prosjekt av samme størrelsesorden i Aquitaine, men knyttet til havet.
Lakseanlegget, det vil vi ikke ha
På sin sti strødd med feller må Bakke-brødrene også avvente konklusjonene fra etterforskningen utført av prefekturen Côtes-d’Armor. For som alle oppdrettsanlegg som har en produksjon på over 20 tonn per år, måtte de be om ICPE-status (anlegg klassifisert som miljøvern). Statens tjenester, som skal gjennomføre en miljøundersøkelse og en offentlig høring, anslår mellom tolv og atten måneder forsinkelsen for å undersøke; når Smart Salmon forplikter seg til å jobbe fra januar 2024.
«Prefekturen vil ganske enkelt gi en teknisk uttalelse om samsvar med eksisterende regelverk. Men dette er ikke et lovlighetsproblem, men et politisk valg.advarer Thierry Thomas. Ved grønt lys, tenk Ole Bakke «sikker» med et positivt resultat, er det lagt til grunn administrative ressurser. Og i regionen er det allerede noen som spår en fremtidig ZAD. 10. desember samlet en demonstrasjon tusen mennesker, med mottoet: «Laksefabrikken, den vil vi ikke ha. » «Folk her er veldig motstandere av dette prosjektet», oppsummerer ordfører Rémy Guillou, som i delstaten ikke planlegger å gi byggetillatelsen. En ZAD i Plouisy? Hvis han støtter gårdsfabrikken, frykter Philippe Le Goff, visepresident for Guingamp Paimpol Agglomeration, også spenning: «I disse spørsmålene har vi ingen rett til ikke å ta noe seriøst. »
«Subtilt sjarmerende zombieelsker. Hipstervennlig tv-fanatiker. Profesjonell ølnerd. Skaper.»