SCAN SPORT – En «death diving»-konkurranse har blitt arrangert hver sommer i Norge siden 2008. Arrangementet tiltrekker seg stadig flere mennesker og deltakere, i en festlig atmosfære, og i år feirer det sitt ellevtethutgave.
Som hver sommer i elleve år møtes et titalls deltakere lørdag 17. august i Oslo til «Death diving world Championship», verdensmesterskapet i «death diving» (også kalt «dodsing» på det lokale språket). Målet? Hopp fra et stupebrett på ti meter og prøv å lage den vakreste platen, den vakreste figuren eller lage flest mulig sprut. Hopp blir evaluert av et panel av dommere basert på hastighet, kraft, distanse, stil eller til og med støtspray, for å krone en stormester på slutten av konkurransedagen. Men arrangementet er fremfor alt en fest og en mulighet til å feire en lite kjent idrett som ikke tas på alvor.
Ikke alle norske medier er enige om opphavet til faget. For noen ble det født på 1960-tallet, da barn utfordret hverandre til å se hvem som kunne holde armer og ben fra hverandre lengst under et dykk. For andre ville det ha oppstått blant yrkesaktive i Oslos østlige bydeler, som en reaksjon på praksisen med «klassisk» dykking blant de velstående befolkningen vest i hovedstaden. Uansett, «unnvike» fant endelig et publikum.
En disiplin på gang
Arrangementet, promotert av Oslo kommune, tiltrekker seg stadig flere publikummere (3000 tilskuere var til stede i 2018), vokser stadig og har til og med hatt sin egen internasjonale forening siden 2011, International Dodsing Association. Langt siden den første utgaven av arrangementet, som fant sted foran tretti nysgjerrige tilskuere. Og en galskap som gleder deltakerne, som en av dem erklærte til Bergens Tidene i 2014: «Det er offentlig, det er morsomt og stimulerende. Det gir deg mot til å starte.»
«Matfan. Ølekspert. Tv-maven. Zombie-evangelist. Profesjonell problemløser.»