04/04/2023 – Bulgarias jevne økonomiske fremgang og post-pandemiske bedring har blitt forstyrret av den globale energikrisen utløst av Russlands angrepskrig mot Ukraina. Ytterligere reformer vil bidra til å styrke veksten og akselerere Bulgarias konvergens mot gjennomsnittsinntekten til OECD-landene.
I følge sistnevnte OECDs økonomiske undersøkelse dedikert til bulgaria, vil det også være nødvendig å stramme inn finanspolitikken for å bidra til å bekjempe inflasjonen. I tillegg må dagens støtte for å lindre høye energikostnader målrettes mer nøye for å minimere inflasjonspresset. Å forbedre skattesystemet og redusere uformell sysselsetting vil bidra til å konsolidere offentlige finanser, mens etablering av et mer dynamisk nærings- og investeringsklima vil bidra til å øke veksten og levestandarden.
«Bulgaria har vært vitne til to tiår med solid økonomisk fremgang, med inntekt per innbygger som steg fra 30 % av OECD-gjennomsnittet i 2000 til mer enn 50 % i dag,» sa OECDs generalsekretær Mathias Cormannnår du presentererStudere i Sofia, ved siden av Statsminister Galab Donev. «Når Bulgaria sliter med å takle virkningen av den globale energikrisen, er det nødvendig med ambisiøse reformer for å øke produktiviteten, som har vært hoveddriveren for veksten de siste årene, samt for å forbedre tilstanden til de offentlige finansene, for å garantere innbyggerne de grunnleggende tjenestene som er nødvendige i fremtiden og for å møte utfordringene med en stadig mer redusert og aldrende arbeidsstyrke. »
Bulgaria er fordypet i en prosess for tiltredelse til OECD, hvis generelle mål er å fremme konvergens mot organisasjonens standarder og beste praksis innen offentlig politikk. Dette vil også lette deres konvergens mot gjennomsnittsinntekten til OECD-landene.
Stigende globale energi- og matpriser har drevet inflasjonen til nivåer som ikke er sett siden slutten av 1990-tallet i Bulgaria, noe som kompliserer tidsplanen for å ta i bruk euroen. Målt ved den harmoniserte konsumprisindeksen, nådde inflasjonen en topp på 15,6 % i september 2022, på grunn av ringvirkningene av økende mat- og energipriser, sterkt privat forbruk og sterk lønnsvekst, men den begynner gradvis å avta og bør være 8,2 % i 2023 og 4,4 % i 2024. I følgeStudereBNP-veksten ventes å avta noe i år til 1,9 %, før den tar seg opp til 3,2 % i 2024.
Med sikte på å øke offentlige inntekter anbefaler rapporten å effektivisere skatteinnkrevingen og skatteoverholdelsen, samt øke miljøavgiftene, eiendoms- og arveavgiftene. Å redusere omfanget av uformelle ansettelser, dematerialisere transaksjoner og styrke insentiver til å oppgi lønn må prioriteres. Samtidig vil en gjennomgang av det sosiale beskyttelsessystemet kunne bidra til å forbedre sosialhjelpen i et land der halvparten av alle skattebetalere oppgir arbeidsinntekt tilsvarende minstelønnen.
Den krympende arbeidsstyrken på grunn av Bulgarias aldrende befolkning, lave fødselsrater, høye dødsrater og høy utvandring undergraver landets vekstpotensial. Arbeidsmarkedet er også preget av betydelige ubalanser, siden sysselsettingsgraden overstiger 90 % blant arbeidstakere med høyere utdanning, men utgjør kun 42 % blant dem som maksimalt har fullført første syklus i videregående opplæring. Det anbefales iStudere forbedre kvaliteten på resultatene av utdanningssystemet og voksnes ferdigheter, særlig ved å styrke yrkesopplæringen i bedrifter, forbedre kvaliteten på jobbene, bedre fremme innvandring og øke tilbudet av utdanningstjenester barnehage samtidig som kvaliteten forbedres.
Veksten er også begrenset av svake investeringer. Offentlige investeringer, som representerer 3,4 % av BNP, er absolutt sammenlignbare med OECD-gjennomsnittet, men det totale investeringsnivået i Bulgaria er relativt lavt, med 20 % av bruttonasjonalproduktet. Effektivisering av selskapsdannelse og likvidasjonsprosedyrer vil bidra til å tiltrekke privat kapital. Myndighetene kan også bidra ved å intensivere innsatsen for å bekjempe korrupsjon, for eksempel ved å få på plass strengere oppdagelses- og etterforskningssystemer.
Siden Bulgaria er svært avhengig av fossilt brensel, har det høye nivået av klimagassutslippene ikke endret seg på tjue år. Selv om kullforbruket har gått betydelig ned, er det fortsatt en viktig energikilde, og det er ikke utviklet noen veikart for utfasing til dags dato. Bulgarske myndigheter er kalt innStudere vedta en ambisiøs strategi for å redusere klimagassutslipp til netto null, og etterlyste nye investeringer i fornybar energi, modernisering av det elektriske nettet og utvikling av energilagringskapasitet.
Merknad til redaktørene:
OECD er en internasjonal organisasjon med base i Paris hvis oppgave er å fremme politikk som tar sikte på å forbedre den økonomiske og sosiale velferden til mennesker over hele verden. Ved å samarbeide med sine medlems- og partnerland tilbyr den offentlige myndigheter et forum der de kan kombinere sin innsats for å dele sine erfaringer og søke løsninger på de økonomiske, sosiale og styringsmessige problemene de står overfor.
De 38 medlemslandene i OECD er: Tyskland, Australia, Østerrike, Belgia, Canada, Chile, Colombia, Korea, Costa Rica, Danmark, Spania, Estland, USA, Finland, Frankrike, Hellas, Ungarn, Irland, Island, Israel , Italia, Japan, Latvia, Litauen, Luxembourg, Mexico, Norge, New Zealand, Nederland, Polen, Portugal, Slovakia, Tsjekkia, Storbritannia, Slovenia, Sverige, Sveits og Türkiye.
25. januar 2022 vedtok OECD-rådet, som er dets styrende organ, å åpne tiltredelsessamtaler med Bulgaria og fem andre land (Argentina, Brasil, Kroatia, Peru og Romania). Den 10. juni 2022 vedtok rådsmøtet på ministernivå Veikartet for Bulgarias tiltredelse til OECD, som fastsetter vilkårene, betingelsene og prosessen for Bulgaria for å bli medlem av organisasjonen. I henhold til dette veikartet vil 25 OECD tekniske komiteer, sammensatt av politiske eksperter som representerer hvert av organisasjonens 38 medlemsland, gjennomføre en grundig vurdering av lovgivning, politikk og praksis fra OECD. så vel som dens beste politikk og praksis, som dekker flere politikkområder, inkludert økonomisk politikk, men også sosial-, arbeids-, utdannings- og helsepolitikk.
Det generelle målet for denne tiltredelsesprosessen er å fremme konvergensen av Bulgaria mot standardene og den beste politikken og praksisen til OECD, noe som vil resultere i bedre resultater for medlemmene av organisasjonen, så vel som for Bulgaria og dens innbyggere. Gjennom tiltredelsesprosessen vil OECD samarbeide tett med Bulgaria for å fremme varige reformer for dette formål. Bulgaria er også en aktiv deltaker i OECDs regionale program for Sørøst-Europa og er involvert i informasjonssystemer og statistisk rapportering, benchmarking-øvelser, samt i utviklingen av publikasjoner og offentlige retningslinjer.
Dette Studere ble gjennomgått på Economic and Development Review Committee (EDR) møte 7. mars 2023. Dataene som ble brukt i denne rapporten ble samlet inn frem til datoen 24. mars 2023. Mars 2023. Publiseringen avStudereså vel som analysene og anbefalingene den inneholder, foregriper på ingen måte resultatene av undersøkelsen av Bulgaria av EDR-komiteen som en del av dens tiltredelsesprosess til OECD.
Mer informasjon om OECDs arbeid knyttet til Bulgaria finnes på www.oecd.org/en/country/bulgaria/.
Du kan se veikartet for Bulgarias tiltredelsesprosess til OECD.
Her finner du en Syntese dette økonomisk studie oppsummerer hovedkonklusjonene og nøkkelgrafikkene (vi inviterer deg til å inkludere denne lenken i artiklene dine).
For mer informasjon inviteres journalister til å kontakte Catherine Bremer ved OECDs medieavdeling (+33 1 45 24 80 97).
OECD jobber med mer enn 100 land, og er et internasjonalt politisk forum som jobber for å fremme politikk utformet for å bevare individuelle friheter og forbedre den økonomiske og sosiale velferden til mennesker over hele verden.
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»