Det er fortsatt valg i Russland, i Norge

Russland ventes å holde delstatsvalg denne helgen. Norge har vunnet et stortingsvalg der venstreopposisjonen har vunnet. Presidenten for EU-kommisjonen, Urzula von der Leiena, skal tale til Europaparlamentet i Strasbourg 15. september om situasjonen i EU. Det er en årlig tale der kommisjonslederen uttrykker sin visjon om aktuelle europeiske utfordringer og deres løsninger. Nyheten er evaluert av en forsker fra Latvian Foreign Policy Institute Artur BikovsMedlemmer av Europaparlamentet Dace Melbard (Landsforeningen) og Ivars Ījabs (For utvikling / Om!). Vi hører på en uavhengig statsviter på opptaket. Dmitri Oreshkin og politiske analytikere, president for styret for PR 3000 Stanislav Radkevich.

Norge blir «rødere»

Ved valget 13. september, der 169 mandater i det norske parlamentet eller Stortinget ble delt, har den tidligere sentrum-høyre-blokken så langt mistet makten. Tidligere statsminister Erna Solbergs Høyre har mistet ni av sine tidligere 45 mandater. Det høyreorienterte Fremskrittspartiet, som satt i regjering fram til januar i fjor, har mistet seks av sine 27 mandater. KrF, som kun har tre av de åtte mandatene igjen, har kun lagt planer, og kun Venstre har beholdt sine verv med åtte mandater på Stortinget. En av de største opposisjonskreftene, Arbeiderpartiet, som fortsatt vil ha den største parlamentariske fraksjonen med 48 mandater, har også mistet ett mandat. På sin side gir suksessen til de andre venstre- og sentrumsmotstanderne et solid grunnlag for dannelsen av en sentrum-venstre-regjering.

Den viktigste vinneren er Senterpartiet som representerer bøndenes interesser, hvis fraksjon har gått fra 21 til 28 mandater. Partiet Rødt, kommunistene, som til nå kun hadde ett mandat, har nå nådd åtte, mens Sosialistisk Venstreparti har lagt til to til. Mest sannsynlig vil den potensielle statsministeren, Arbeiderpartiets leder Jonas Gārs Stēre, prøve å danne en koalisjon med sentristene og venstresosialistene, og la de radikale «røde» stå utenfor. En slik koalisjon med 89 stemmer ville ha et slankt flertall på Stortinget.

Riktignok lover koalisjonssamtalene å bli vanskelige, da Senterpartiet tidligere har erklært en grunnleggende motvilje mot å samarbeide med Venstre-sosialistene. Det aktuelle eplet er fordelingen av betydelige inntekter fra norsk olje- og gassindustri. Den potensielle statsministeren Steere har allerede erklært sin intensjon om å omfordele skattebyrden til fordel for de fattigste og middelaldrende, og ta mer fra de rike. Når det gjelder den grønne retningen til økonomien, det vil si å forlate fossilt brensel, er den nye regjeringen, som den forrige, bare forberedt på en gradvis endring. Olje- og gassproduksjonen står for 14 % av Norges bruttonasjonalprodukt og 40 % av verdien av eksporten.

Valg til russisk statsduma: ventet uten overraskelser

Valg til den øverste lovgivende forsamling, statsdumaen, finner sted i den russiske føderasjonen denne helgen. Halvparten av de 450 parlamentsmedlemmene velges fra partilister ved forholdsvalg, den andre halvparten fra enmannsdistrikter. Gitt Russlands politiske system har parlamentet relativt lite å si i maktprosesser, men det er svært viktig at president Putin sitter ved makten, selv om Dumaen er dominert av hans støttespillere, partiet Forente Russland. Ved forrige valg i 2016 ble dette resultatet oppnådd: United Russia har 336 av 450 seter i bystyret, 43 kommunister, 40 høyrepopulister ledet av Vladimir Zhirinovsky som kaller seg Liberal Democrats, og Social Democratic Fair Justice Party. Russland 23. Alle disse mindre fraksjonene av bystyret er mer eller mindre forutsigbare og regulert fra maktsynspunkt. Når det gjelder Dumavalget, er kandidatlistene igjen dominert av de samme politiske kreftene.

Det er en mulighet for at denne gangen kan noen kandidater fra det demokratisk orienterte sosialliberale partiet «Jabloko» eller partiet «Ungdom» som representerer ideen om samfunnsinitiativ gå inn i Dumaen, men ikke for å endre det generelle politiske klimaet i parlamentet. Også i den nåværende førvalgsprosessen bruker situasjonen alt det vanlige arsenalet av manipulasjoner, noe som også gjør valget i Russland frie og urettferdige. Disse inkluderer valg av uønskede kandidater gjennom ulike regler, påvirkning av velgere med administrativt press fra arbeidsplassledere, og spredning av pro-regjeringssyn og åpenbar mediepropaganda.

Russlands mest fremtredende motstander, Alexei Navalnyj, og Future Russia-partiet han har ledet, ble forbudt å stille til valg, noe som tvang Navalnyj selv til å gå i fengsel, og tvang mange av kameratene hans til å rømme landet og skru av de allerede filtrerte filtrene. I et forsøk på på en eller annen måte å påvirke valgprosessen, har Navalnyj lansert det såkalte «smart vote»-initiativet, som tidligere ble brukt ved lokalvalg i Moskva og St. Petersburg. Det vil si at Navalnyj og hans medarbeidere ber velgerne om å stemme på alternative kandidater til «Det forente Russland», stort sett uavhengig av deres politiske tilhørighet. Imidlertid har denne tilnærmingen blitt mye kritisert, siden de fleste opposisjonstilhengere allerede er kandidater fra de ikke fullt så demokratisk orienterte partiene som er representert i den nåværende statsdumaen.

Styrke sjelen til EU

I går, 15. september, talte presidenten for EU-kommisjonen, Urzula von der Leiena, til Europaparlamentet om Unionens årlige tilstand. Sikkerhet, kampen mot pandemien og dens konsekvenser, rettsstaten og EUs uavhengighet fra andre må stå i sentrum av debatten.

Leiena berømmet i sin tale EUs vaksinasjonskampanje, som så langt har levert over 700 millioner doser til medlemslandene og eksportert omtrent like mye utenfor blokken. Selv om EU-kommisjonen i vår ble sterkt kritisert for treg tilførsel av vaksiner, regnes nå EUs vaksinasjonskampanje som en av de mest suksessrike i verden. Hvis han i fjor sa at det var på tide å opprette en europeisk helseunion, snakket han i år om et nytt byrå som raskt kunne mobilisere de nødvendige ressursene i ulike folkehelsekriser.

Når det gjelder sikkerhetsspørsmål, ga Úrzula von der Leiena noen ledetråder om behovet for å styrke Europas strategiske autonomi og kunngjorde at det neste år vil bli holdt et europeisk forsvarstoppmøte med Frankrikes president Emmanul Macron. Situasjonen på EUs ytre grense mot Hviterussland ble også nevnt i talen, og kalte det en hybridkrig med sikte på å destabilisere Europa og uttrykke støtte til Latvia, Litauen og Polen.

EF-presidenten refererte også gjentatte ganger til blokkens forhold til Kina, og pekte på behovet for å redusere EUs avhengighet av kinesiske råvarer og å bygge allianser med andre regioner i verden. Den ønsker også å lage en ny mekanisme for utenlandsk infrastrukturinvestering, Global Gateway, som ser ut til å ville konkurrere med kinesiske Belt Xins prisbelønte Belt and Road-investeringsprosjekt. Leiena kunngjorde en ny europeisk brikkelov, som vil samle EUs forsknings-, design- og testkapasitet i verdensklasse og koordinere EUs og nasjonale investeringer.

Talen til presidenten i EF har blitt verdsatt på en annen måte. Hun har blitt anklaget for mangel på mot, men har også vist en følelse av forsiktighet i oppkjøringen til neste ukes tyske parlamentsvalg, som hun sa kan ha innvirkning.

Utarbeidet av Eduards Liniņš.