«Det vanskeligste er ennå å komme»

Tube i starten av sesongen, Maëlle Garbino, den offensive midtbanespilleren for Girondins de Bordeaux har akkumulert gode prestasjoner og mål som bevist av hennes seks prestasjoner siden starten av mesterskapet. En økende innflytelse i teamet hans, noe som førte til en tilstedeværelse i det siste utvalget av Corinne Deacon. Maëlle Garbino lanserte her og håper dette bare er begynnelsen.

Du ble kalt opp til Frankrike-troppen for første gang til kampen mot Norge i november. Hva er din sinnstilstand når du blir med på kurset?

Vi drar dit med et smil, med entusiasme og med lyst til å ha det gøy og se hva det handler om. Det er sant at jeg var litt stresset i går kveld, men jeg hadde også veldig lyst til å være der for å se hva det dreide seg om.

Er dette kallet fra Corinne Deacon en innvielse eller begynnelsen på en annen vei?

Jeg har jobbet i årevis for å få denne muligheten. Dette valget beroliger meg. Og utover en innvielse er det fremfor alt mye arbeid. Denne samtalen gjorde meg veldig glad. Det er en fortsettelse av arbeidet mitt. Jeg må fortsette å jobbe, og som de sier, det vanskeligste er ennå ikke kommet.

Mot Norge (1-2) ble du på benken. Hvordan levde du det faktum å ikke ha deltatt i spillet og derfor ikke offisielt vært internasjonal ennå?

For meg er det allerede enormt å være en del av denne gruppen, som å kunne trene med de beste spillerne i Europa. Vi ønsker alle å spille spillet, det er normalt, det er fotball. Vi spiller bare for å leke. Men allerede å være der representerte stor stolthet og jeg følte meg allerede veldig glad for å være med i gruppen.

Hvordan føles det å ha søkelyset på deg siden starten av sesongen?

(ler) Jeg vil ikke si at jeg har søkelyset på meg, og dessuten tenker jeg ikke så mye på det. Jeg tenker mer på fotball, på å vinne så mange kamper som mulig med klubben min Bordeaux. Fremfor alt vil jeg bidra mest mulig til laget fordi det rett og slett er det viktigste.

Var du ikke redd for å ha tatt beslutningen om å bli i Bordeaux til tross for alt oppstyret klubben opplevde i sommer?

Jeg vet at jeg har det bra her og Bordeaux er en klubb som alltid har vært der for meg. Så nei, jeg angrer ikke i det hele tatt. Jeg er veldig glad her. For øyeblikket går alt bra.

Hvordan opplevde du prisen for beste D1-spiller i september?

Jeg var veldig glad, for vi jobber for å vinne ting individuelt eller med laget. Men det er ikke bare jobben min, men også hele lagets jobb, for hvis ikke jentene ga meg pasninger, hadde jeg ikke klart å score mål og så videre.

Etterpå er jeg veldig glad for at jeg klarte å vinne denne tittelen og håper det kommer flere.

«Jeg foretrekker å være med

hjertet av spillet»

Vi ser på deg som ganske allsidig på den offensive linjen, hvilken posisjon passer best for deg?

Jeg ble trent i basen som nummer 10. Senere er det sant at jeg i årene etter spilte mye på vingen. I fjor plasserte jeg meg på siden. Personlig foretrekker jeg meg selv i hjertet av spillet fordi jeg kan bidra mer til laget og fordi jeg er tregere enn andre jenter og det er bedre å ha fart på vingen. Selvfølgelig foretrekker jeg å være i hjertet av spillet.

Du utvikler deg høyere på bakken enn da du startet, er det din vilje?

Jeg er ni og en halv ti, det avhenger av systemet som treneren bruker, om han velger å plassere meg som kantspiller eller venstre midtbanespiller. Det er helt annerledes, men jeg foretrekker å være inne i spillet, fordi jeg opplever at jeg bidrar mer til laget i denne posisjonen. Treneren gir sine instruksjoner, men jeg spiller fri og prøver å tilpasse meg lagkameratene mine.

Er det nødvendig å ha karakter for å lykkes på høyeste nivå?

Uansett må du ha karakter for å ikke bli spist. Det som gjør deg vellykket eller ikke er arbeid, det er talent. Men fremfor alt krever det mye arbeid og hvile aldri på laurbærene, fordi det er stor konkurranse. Skal du nå det høyeste nivået, må du yte ditt beste.

Du er ganske kjent for å være en skøyer i en gruppe, for å komme høyere må du være individualist eller forbli gruppens gode venn?

Jeg tror man må holde seg i en gruppe, man skal ikke prøve å endre seg for å bli venn med sånn og sånn. Du må være deg selv og du tilpasser deg en gruppe naturlig. Du trenger ikke å prøve å endre ting.

Fra begynnelsen av karrieren viste du at du visste hva du ville ved å flytte fra Lyon til Saint Etienne, følte du denne rivaliseringen?

Det gikk rett. Jenter er ikke som gutter. Så det er helt annerledes.

Da jeg kom til St Etienne visste jentene at jeg kom fra Lyon og det var ikke noe problem med det. Vi flytter fra en klubb til en annen, men det endrer ingenting.

Du vant to franske mesterskapstitler med OL. Hvordan smaker disse titlene for deg?

Dette er viktige titler som gjenstår. Spillerne har aldri blitt kronet. Da hadde jeg kanskje lite spilletid den gangen, men jeg føler meg som en mester fordi det er hele gruppen som vinner tittelen.

Men å ha mindre spilletid er ikke det samme. Vi føler kanskje ikke at vi bidrar til laget, så det er annerledes.

Har fotball alltid vært viktig for deg?

Jeg har alltid spilt fotball hjemme i Isère, det er en viktig sport for oss der. Fotball har alltid tiltrukket meg.

Jeg dro veldig tidlig til Lyon, fra jeg var tretten. Når du melder deg på OL vet du at alt starter med en oppfølging, en spesiell idrettsstudier. Jeg dro veldig tidlig, det var alltid fotball selv om jeg ikke hadde plakater på rommet mitt. Jeg har alltid sett kampene, jeg har alltid fulgt prestasjonene til OL-gutta. Det var klubben som lå rett ved siden av huset mitt, så jeg var fan. Jeg følger dem litt nå også, men det er annerledes.

Bryr du deg om fotball for kvinner eller menn?

Ja, jeg ser begge deler. Ofte når vi spiller fredag ​​eller søndag, lørdag ettermiddag ser jeg kvinnenes D1. Da ser jeg gjerne guttenes kamper, for det er helt annerledes. Du bør ikke sammenligne de to. Men jeg er spesielt fan av Champions League.

Resten av landene er strukturert på kvinnefotballnivå, tror du Frankrike er på etterskudd?

Faktisk har vi inntrykk av at vi henger etter når vi en gang var foran. Det er synd at vi ikke gir mer ressurser fordi vi ser andre land som er i stand til å skaffe midlene og at de i løpet av kort tid kan gå forbi oss, synes det er synd for oss. Og ikke bare for oss fordi jeg også tenker på jentene som er yngre, som kommer senere. Men hjemme har vi ikke inntrykk av at ting beveger seg mye.

Falt effekten av verdensmesterskapet i Frankrike i 2019 raskt?

Det kom en pigg etter VM, men den gikk raskt ned. Jeg beklager at D1-kampene er dårlig filmet, med regn og fall på kamera hvor man ikke kan se noe. Folk vil ikke nødvendigvis se en kamp under disse forholdene, og jeg forstår det. Jeg satte meg i hans sted. Stadion er også et stort problem i kvinnefotballen. Vi må forbedre det, så vel som kommunikasjonen. Det er mange ting å forbedre slik at flere og flere ønsker å se.

Er fotball, fotball, fotball noe for deg eller er du interessert i andre temaer?

Jeg ser bare fotball. Også på denne tiden er det verdensmesterskapet. Så der er jeg fokusert på konkurransen og hjertet mitt lener mot Messi.

Synes du en spiller bør holde seg innenfor sin omkrets og ikke snakke på nyhetene?

Hvis spillerne føler seg bekymret og kjenner til problemet, hvorfor ikke uttrykke seg. Alle har en mening. Personlig kommer det an på temaet…

Hvordan ser du på resten av sesongen?

Jeg vil gjerne at vi blir hos Bordeaux så snart som mulig. Dette er prioriteringen for meg. Individuelt vil jeg gjerne fortsette å score mål, gi assists og fortsette å spille gode kamper.

Bordeaux, som ble nummer tre, går i 2022-2023 videre til et annet prosjekt, mer fokusert på ungdom. Er det også interessant for deg?

Selvfølgelig er det fortsatt interessant. Mye har endret seg, vi har ikke samme målsettinger som tidligere år, men denne sesongen har vi en veldig samlet gjeng, som vil, som er ung, som skaper kontinuitet og det er også noe viktig. . Det er et prosjekt på noen år som settes i gang. Det er ikke en dårlig ting. Nå er jeg en av de eldste i gruppen. Men det er bra fordi statusen min endres og jeg kan hjelpe unge mennesker i felt, følge dem.

Hvis vi møtes igjen til et nytt intervju om ti år, hva ville være din drømmekarriere?

Om ti år er jeg 36 år. Jeg har ikke nødvendigvis en drømmekarriere. Jeg vil si at jeg skal gjøre det samme som jeg gjør nå. Jeg vil ta de samme valgene uten å endre noe. Jeg håper bare at farten i sesongen fortsetter.

Og utlandet, liker du det?

Ja, selvfølgelig. Jeg tror at hver spiller i en karriere ønsker å prøve en opplevelse i utlandet, for å vite noe annet. Det er også viktig. Jeg vet at jeg personlig liker Spania eller Italia. Dette er land som spiller i en stil som jeg liker. Men vi får se, vi er ikke der ennå.

Vincent Ferrandon