Sveits har forpliktet seg overfor EU til å vedta tilsvarende vilkår for import, transitt og eksport av dyr. Her er hva det innebærer.
Forbundet vil gjennomgå vilkårene for import, transitt og eksport av dyr og animalske produkter. Sveits må tilpasse seg den nye europeiske lovgivningen på dette området. En høringsprosedyre er åpnet.
Hva du trenger å vite 👇
Hvorfor endres reglene?
I henhold til den bilaterale landbruksavtalen med EU, Sveits bør vedta tilsvarende regler for dyr og animalske produkter når det gjelder import, transitt og eksport. For å opprettholde denne ekvivalensen, må den tilpasse sine lover til de nye europeiske forskriftene om importkontroll.
Denne gjennomgangen er nødvendig for å sikre fri handel med dyr og animalske produkter mellom Sveits og EU. De sveitsiske myndighetene angir:
«Tilpasningene til EU-lovgivningen påvirker flere områder, inkludert kontroller av importerte dyr og animalske produkter, deres oppførsel og de tekniske kravene til personell som er ansvarlig for disse kontrollene.»
Hva bør endres?
Dyr og animalske produkter som eksporteres til land utenfor EU og til Nord-Irland, Island og Norge skal ha eksportsertifikat. I fremtiden vil behandling av søknader og tildeling av autorisasjoner skje elektronisk.
Prosjektet, presentert på mandag av det føderale innenriksdepartementet (DFI), inneholder det juridiske grunnlaget for opprettelsen av det nødvendige informasjonssystemet. Denne nye driftsformen vil avlaste eksportbedrifterså til gjengjeld vil de ta en del av driftskostnadene.
Hva betyr dette for kjæledyr?
Personer som reiser til utlandet med hund, katt eller ilder må ha dyrepass (i Sveits og EU-land, samt Nord-Irland, Island og Norge) eller et veterinærsertifikat (i alle andre land).
Slik at folk som kommer fra disse andre landene lettere kan reise med dyret sitt, Det vil være mulig å utstede dem, under visse betingelser, med et sveitsisk pass. for kjæledyr, indikerer DFIs pressemelding også.
Hvem skal sørge for at loven blir respektert?
Grenseveterinærtjenesten kan også intensivere kontrollen ved brudd på dyrevernlovgivningen eller ved mistanke om slike brudd.
Tilpasninger til EU-lovgivningen berører flere andre områder. For eksempel utvides perioden utover som dyr eller produkter som transiterer gjennom Sveits til et annet land må presenteres.
Når vil dette endre seg?
Vi vet ikke, problemstillingen er foreløpig et prosjekt som legges ut på høring frem til 21. november. Det skal bemerkes at det fortsatt regulerer vilkårene for import av dyr behandlet med visse antimikrobielle legemidler, samt mat tilberedt fra disse dyrene. Disse tiltakene skal bidra til å dempe økningen av antibiotikaresistens.
(jah/ats)
Historikeren nær Radikale Venstre, Olivier Meuwly, kommenterer de siste sveitsiske befolkningsveksttallene. Den forklarer den politiske rollen som demografien har spilt gjennom flere tiår, hvordan det som var en eiendel ble en kilde til angst.
Watson: Det er offisielt. Sveits har 9 millioner innbyggere, 3 millioner flere enn for tretti år siden. Denne økningen, mer eller mindre oppfattet som uunngåelig, vekker frykt for overbefolkning. Er vi klar over tidligere et foruroligende forhold mellom sveitserne og deres demografi?
Olivier Meuwly: Denne angsten er ganske nylig. Den fantes ikke på 1800-tallet. Den gang handlet det om å bygge noe nytt, som ble ledsaget av en befolkningsøkning. Fremveksten av befolkning som et mulig problem skjedde med immigrasjon. Skal vi oppmuntre til det eller ikke? Er det nødvendig eller ikke i dag? Men lenge var det mindre et spørsmål om tall enn om sammensetningen av landet. Hvordan skulle vi ta imot arbeidere fra andre steder? Derfor kan jeg ikke huske at det på 1800-tallet, som på begynnelsen av 1900-tallet, og også senere, var noen bekymring for selve befolkningens størrelse.
«Sertifisert zombie-elsker. Bråkmaker. Stolt matnerd. Lidenskapelig twitterfan. Fremtidig tenåringsidol.»