Home » «En liten hevn for EM 2020», for Pauletta Foppa og de blå

«En liten hevn for EM 2020», for Pauletta Foppa og de blå

by Edvard Munch

Etter 2003 og 2017, vil det franske kvinnelaget i håndball legge til en tredje verdenstittel på listen sin? Etter sin rungende seier mot Danmark (23-22) fredag, har Olivier Krumbholz sine spillere en date med Norge i finalen, søndag 19. desember klokken 17.30. Et gjensyn, kort sagt, siden nordmennene hadde slått franskmennene i finalen i EM 2020 for ett år siden (22-20). På en pressekonferanse viste midter Pauletta Foppa og back Coralie Lassource sin entusiasme før de møtte skandinavene.

Er dette Frankrike-Norge en drømmeplakat?

Pauletta Foppa: «Jeg tror for håndballfans, ja. For meg er det litt av en hevn for EM 2020. Vi tapte med to mål. Vi kjenner hverandre veldig godt, vi spilte to ganger i sommer før OL (Red.anm: mot Norge, med uavgjort og tap), så det kommer til å bli en flott finale.»

Coralie Lassource: «Det er i ferd med å bli en klassiker. Det var mange av dem i finalen (Red.anm.: inkludert 2011- og 2017-verdenene). Det kommer til å bli intenst. De vil vente på oss, vi venter på dem.» Vi skal gi alt, det er bare ett skritt igjen til denne gullmedaljen. Vi vant ikke de åtte kampene for ingenting. Vi må vinne og vi skal prøve å gjøre det.

Hvilken følelse råder dagen etter en semifinale vunnet med tang mot Danmark?

FP: «Vi skjønte det ikke. Vi fortalte det til hverandre «Vi har vunnet!». Jeg tror de fulgte etter oss i 56 minutter, så det var veldig vanskelig. Det finner vi ut i forhold til videoer vi ser på sosiale nettverk, eller våre pårørende som forteller oss at vi fikk dem til å få panikk. Men det føles ikke som om det er over heller.»

CL: «Jeg har fortsatt vanskelig for å tro. Kampen var veldig spennende, det var en lettelse på slutten, men følelsen var litt forvirrende fordi vi hadde den dårligste kampen i konkurransen. Men vi klarte likevel å kvalifisere oss til finalen. » det er fortsatt noe ekstra. Vi satte fotspor i dette spillet, enten det er fysisk eller mentalt.

Det er fortsatt litt vanskelig, for etter spillkvelder sover man ikke nødvendigvis godt. Når vi begynner å jobbe i Norge, vil vi innse det. Det var ganske rart, vi var alle glade. Vi fortalte det til hverandre «Wow, vi gjorde det, er det ekte?» Det er en ganske merkelig følelse, jeg finner ikke ord for å beskrive hvordan det føles akkurat nå.»

You may also like