Krigen i Ukraina er en unik mulighet for hele Norges energi, som allerede dekker 20 % av Europas naturgassbehov.
Etter den russiske militære intervensjonen i Ukraina, forbereder Europa seg på å drastisk redusere importen av russisk gass, og de mest avhengige landene vil måtte fremskynde diversifiseringen av sine forsyningskilder for å oppfylle det doble målet om geostrategisk uavhengighet og transformasjon av sin energimiks ( samsvar med målene i Paris-avtalene).
Denne plutselige store endringen, forårsaket av krigen i Ukraina, er en unik mulighet for Norge.
Nordmenn har til og med «oppdaget olje to ganger», takket være en rekordhøy skattesats på oljeselskapets overskudd.
Alle kjenner veksten, uten like i Europa, registrert av det skandinaviske riket de siste 40 årene, drevet av byggingen av en oljeindustri, etter oppdagelsen av Ekofisk-feltet i 1969. Nordmennene «oppdaget olje to ganger», takket være til en rekordhøy skattesats på oljeselskapenes overskudd (78 %). Denne finanspolitiske bonanzaen kom for å gi næring til «Governmental Oil Fund» som har blitt konsolidert gjennom årene som det viktigste suverene formuesfondet i verden.
Takket være sine enorme forekomster til havs dekker Norge allerede 20 % av Europas naturgassbehov, mot 45 % for Russland. Men, i sammenheng med dagens geopolitiske spenninger, har byggingen av gassrørledningen «Baltic Pipe» nettopp blitt relansert som, når den er ferdigstilt ved utgangen av året, skal muliggjøre transport av 10 000 millioner m3 norsk gass til Polen . ., nok til å dekke halvparten av deres årlige forbruk.
“Virkelig bortskjemt av naturen”
Men allerede før vi oppdaget denne oljenedbrytingen som lå i dvale til havs, hadde Norge utviklet en stor «landbasert» energisektor: vannkraft. Takket være de ideelle geografiske forholdene (fjellkyster utsatt for kraftig regn), har det blitt bygget et veritabelt nettverk av vannkraftverk siden tidlig på 1900-tallet. Det står nå for omtrent 96 % av elektrisiteten som produseres i landet. Produksjon som har vokst jevnt de siste årene for å forsyne en hel klynge av aktiviteter knyttet til fornybar energi (elbiler, datasentre, batterifabrikker, etc.). Så mye at Norge ble Europas ledende strømeksportør i fjor!
Flere store selskaper har etablert konsortier med spesialister på fornybar energi for å utplassere vindparker til havs.
«Opplevelse til sjøs»
Videre har Norge den nest lengste kystlinjen i verden; vendt mot havet mer utsatt for de nordatlantiske vindene. Nok en gang gunstige geografiske forhold som bør tillate utviklingen av dette undersegmentet av energisektoren: vindenergi. Pågående prosjekter er fortsatt begrenset: 4,5 GW anbudspliktig. Men potensialet er enormt hvis vi tar Skottland som referanse (25 GW lisenser gitt rundt nordkysten).
Fremfor alt kan Norge stole på en lang tradisjon for industriell og teknologisk innovasjon i offshore oljesektoren. Flere store (BP, Shell, ENI, Equinor, etc.) har allerede dannet konsortier med spesialister på fornybar energi (Orsted, Statkraft, Lyse, Parkwind, etc.) for å adressere dette markedet og distribuere faste eller flytende havvindparker.
Stilt overfor utvilsomt betydelige finansieringsbehov, har det nordiske høyrentemarkedet allerede demonstrert sin evne til å finansiere ex nihilo en kapitalintensiv oljeindustri.
Til syvende og sist vil energien «New Deal» som forberedes innenfor EU, forårsaket av intervensjonen fra russiske tropper i Ukraina, komme Norge og generelt Skandinavia med sterk forretningskultur til gode.
«Gamer. Faller mye ned. Ivrig baconfan. Webaholic. Ølgørd. Tenker. Musikkutøver.»