Storbritannia, Tyskland, Belgia, Portugal, men også Nederland, Hellas eller til og med Bulgaria. Alle disse europeiske landene har gitt minst én oppfordring til å demonstrere de siste månedene. Årsaken: inflasjon. En prisvekst som vi ser i Frankrike, men som også er synlig på europeisk nivå. Over hele Europa stiger regningene og folk går ut i gatene for å advare om dette fallet i kjøpekraft.
Territoriale fagforeningsforskjeller
Fremveksten av disse europeiske sosiale bevegelsene er enestående. Hvis land som Belgia eller Portugal er vant til store generalstreiker, er fenomenet sjeldnere i Tyskland, eller til og med i Storbritannia, involvert i streiker siden i fjor høst.
Philippe Pochet, generaldirektør for European Trade Union Institute, ser en territoriell forskjell i bevegelser, avhengig av de europeiske geografiske områdene. «Det er land der det er ganske naturlig å streike. Dette er en del av det klassiske repertoaret av fagforeningsaksjoner».
Konfliktens europeiske geografi
Ikke noe nytt da? Ikke egentlig for Arnaud Mias, professor i sosiologi ved Paris-Dauphine-universitetet, spesialist i europeisk sosial dialog. Se nyheter om den europeiske geografien for konfliktualitet. «Storbritannia går inn i en svært alvorlig og langvarig sosial krise. Det som skjer i Tyskland er også veldig originalt og veldig nytt.». De siste årene har flere sørlige land gått ut i gatene. Land som Frankrike og Belgia er vertskap for de mest streikende arbeiderne med henholdsvis 79 og 57 dager uten arbeid i perioden 2020-2021. På den annen side, i øst, i mer øst-Europa, har fagforeningslivet større problemer med å organisere seg.
Og nord? «Vi har visse representasjoner av landene i Nord-Europa som land med sosial fred og sosialdemokratisk forpliktelse.«, svarer Arnaud Mias. Realiteten til de skandinaviske territoriene er imidlertid annerledes enn representasjonen som kan gjøres av dem. I perioden 2020-2021 registrerte Danmark 49 dager uten arbeid på grunn av streik, mer enn Tyskland, Nederland og Portugal til sammen. Norge og Finland kretser også rundt dette tallet samtidig.
På gata, lignende sosio-faglige profiler og kategorier?
En annen fagforeningstradisjon, men stort sett like kategorier av individer, bemerker Arnaud Mias. «Påvirker alle sosio-profesjonelle kategorier”, presiserer sosiologiprofessoren. «Hele lønnshierarkiet er påvirket av inflasjon. Regjeringens innsats for å følge inflasjonen med en lønnsøkning har vært ganske vellykket i de lavere rekkene. Til slutt er det i svært lave lønninger hvor effekten av inflasjonen merkes mindre, bedre kompenseres. Dette er ikke tilfelle for andre sosio-profesjonelle kategorier»sier Arnaud Mias.
En annen observasjon: den sosiale konflikten som er her og der i Europa kommer mer til uttrykk i offentlig sektor. «Transport, helse, utdanning”, lister Arnaud Mias. «Men det er også fordi rumlen kommer til uttrykk i denne sektoren som sees mer «konkluderer.
«Musikknerd. Øljunkie. Freelance introvert. Uunnskyldende nettelsker. Amatørkommunikatør. Reisenerd.»