Ved å installere en varmepumpe i huset sitt høyt over Oslo slo Øyvind Solstad tre fluer i en smekk, og reddet hans økologiske samvittighet, komforten og lommeboken.
«Under min forskning på emnet leste jeg at en varmepumpe kunne produsere en mengde varme tilsvarende tre eller fire ganger mengden elektrisitet som injiseres», forklarer denne femti år gamle kommunikasjonsrådgiveren i et jernbaneselskap.
«Alene det tente en lyspære i hjernen min. Jeg sa til meg selv at dette må være en smart løsning,» sier han.
Hundretusenvis av nordmenn, inkludert kronprins Haakon, hadde denne opplysningen.
Sammen med Finland og Sverige er Norge blant de landene som er best utstyrt med varmepumper, hevet til samme løsningsnivå for klimaendringer som elbiler av International Energy Agency, siden oppvarming i dag genererer om lag 4 milliarder tonn CO2, rundt 8 % av globale utslipp.
At nordiske nasjoner med svært tøffe vintre er i forkant, motbeviser den forutinntatte oppfatningen om at denne teknologien ikke ville fungere under ekstreme kuldeforhold.
En idé som drev motstand på kontinentet.
– «Feil myter» –
– Det er mange feilaktige myter om varmepumper: Noen olje- og gassproduserende land, som Russland, noen mennesker, noen sektorer og noen selskaper ønsker ikke denne overgangen, forklarer forsker Caroline Haglund Stignor fra det svenske forskningsinstituttet RISE.
«Ja, varmepumper fungerer i kaldt klima. Ja, de fungerer i eldre bygg,» oppsummerer han.
Fraværende i rudimentære førstegenerasjonsmodeller, lar avrimingssystemer og kompressorer med variabel hastighet nå disse enhetene, som tar kalorier fra utsiden for å reinjisere dem innvendig, å være effektive over et bredt temperaturområde.
Selv om effektiviteten avtar i kulde, er ligningen fortsatt positiv, sier eksperter.
– Det er en moden teknologi som fungerer og varmer opp millioner av hjem hver vinter, men som hele tiden utvikles for å bli enda bedre, understreker Caroline Haglund Stignor.
I følge en studie fra den uavhengige gruppen Regulatory Assistance Project (RAP) kan aerotermiske varmepumper (som bruker varme fra luften) spesielt tilpasset kaldt klima være opptil to ganger mer effektive enn elektrisk oppvarming med utetemperaturer på -30°C .
I Frankrike hevder kritikere av varmepumpen at den genererer for høyt strømforbruk og ikke er egnet for hjem med en «termisk sil». For ikke å snakke om installasjonskostnadene.
Tilknytningen til olje- eller gasskjeler er seig. I Tyskland var koalisjonspartnerne delt i år om kalenderen for forbud mot fossil oppvarming: Det blir endelig 2045. Men staten subsidierer varmepumper, som i 2022 bare ville utruste 3 % av boligene, og anleggene begynner endelig å fungere. ta av.
– Kilde til sparing –
I motsetning til mange europeiske land, har Norge nesten ingen fjernvarme og har forbudt dieselkjeler siden januar 2020. For å komme seg gjennom sine varme vintre er den hovedsakelig avhengig av sin elektrisitet, som er rikelig og ren fordi den nesten utelukkende kommer fra energi.
Ved å produsere omtrent 3 til 5 kWh termisk energi for hver kWh elektrisitet som forbrukes, er varmepumper en vektor for energieffektivitet, en viktig akse i kampen mot klimaendringer, men også en kilde til besparelser.
Etter å ha byttet fra sin elektriske radiator til sin luft-til-luft varmepumpe for to år siden, så Øyvind Solstad at strømregningen gikk ned.
– De fire første månedene falt forbruket vårt med 20 % sammenlignet med året før, og i mellomtiden kjøpte vi også elbil, sier han.
Selv om den første investeringen er viktig (omtrent 2500 euro med installasjon), tror han at han kan få den tilbake «om noen år».
Bonus: Om sommeren fungerer varmepumpen din også som klimaanlegg.
Da strømprisene toppet i fjor midt i den krigsrelaterte energikrisen i Ukraina, slo varmepumpesalget rekordnivåer i Norge med en økning på 25 %.
De fortsatte farten i første halvår i år.
– Nordmenn har internalisert at vi de neste årene bør forvente høyere strømpriser enn tidligere, sier Rolf Iver Mytting Hagemoen, president i Norsk Varmepumpeforening (NOVAP).
«Og energieffektivitet er et stadig mer relevant problem.»
bur-phy/ef/ico/er
«Gamer. Faller mye ned. Ivrig baconfan. Webaholic. Ølgørd. Tenker. Musikkutøver.»